Fortellende journalistikk er et hett tema i avisredaksjonene. Journalister som kan fortelle en god historie på en spennende måte, verdsettes høyt. «Narrative journalism» er navnet på en amerikansk bølge som skyller inn over nordisk journalistikk. Denne bølgen skaper skikkelig god, engasjerende journalistikk, men roter også til kategoriene: Når går journalistikken over til å bli fiksjon?
Hva er det som skiller Åsne Sejerstads «Bokhandleren i Kabul» fra nyhetsreportasjen i Dagens Nærlingslivs lørdagsmagasin, eller fra reportasjene i Politiken og Tom Wolfes legendariske «The Electric Kool-Aid Acid Test» fra 1968?
Den nordiske tradisjonen skiller seg fra den nye amerikanske bølgen på en avgjørende måte: De fortellende journalistene står åpent fram i teksten. I den nye amerikanske journalistikken, i det som kalles new new journalism, er fortelleren ofte skjult, slik at det er uklart hva som kan dokumenteres og hva som er oppdiktet.
Jo Bech-Karlsen har skrevet en bok som tar for seg disse grenseoppgangene og dagens ulike former for fortellende journalistikk. Boka forteller også historien om den fortellende journalistikken i Norden, der blant annet August Strindberg, Herman Bang, A.O.Vinje, Lise Lindbæk, Stig Dagerman og Frode Grytten er viktige navn.
Boken henvender seg til alle som interesserer seg for journalistikk. Hva betyr det at journalistiske fortellinger er litterære - og hvor går grensene mellom fakta og fiksjon? Boken gir en bred innføring i de fortellende sjangrene, og er skrevet spesielt for journaliststudenter og journalister som ønsker å fortelle.
