Så lenge himmelen er over jorda (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 224
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202509804
Kategori: Ungdomsbøker
Alder: 13 - 18
Omtale: Så lenge himmelen er over jorda

Dagene med Alona

Ruben er en ganske alminnelig gutt på 16 år. Men, han har en alvorlig sykdom og legene har sagt at han snart skal dø. Derfor bestemmer han seg for å gjøre det aller beste ut av den tiden han har igjen - virkelig leve livet og om mulig sette spor etter seg. Han blir kjæreste med den aller fineste jenta i klassen - Alona, men forteller ikke henne om sykdommen sin. Vil jo ikke at hun skal synes synd på ham... Alona blir med når Ruben bestemmer seg for å gjøre noe helsprøtt. De "låner" faren til Ruben sin bil, og drar på tur til Danmark. Helt ulovlig og ganske farlig, men hva gjør man vel ikke når man skal leve en hel ungdomstid på bare noen uker? - Og for noen uforglemmelige dager de får sammen ...

Dette er Levi Henriksens første ungdomsroman. Det er en nydelig historie om en gutt og en jente og deres familier. Selv om det er et alvorlig tema Henriksen tar opp, en ungdom som har fått vite at han ikke har lenge igjen å leve, blir ikke dette veldig trist. Det er det på mange måter en fortelling de fleste av oss kan kjenne seg igjen i. Gled deg til en bok du ikke kommer til å ville legge fra deg, og som du helt sikkert vil låne bort til vennene dine.

Til toppen

Andre utgaver

Flere bøker av Levi Henriksen:

Anmeldelser av Så lenge himmelen er over jorda

Litterær roadmovie om livet og døden
Levi Henriksens første ungdomsroman Så lenge himmelen er over jorda fremstår som en litterær roadmovie med melankolske undertoner. Det er ettertenksom underholdning på høyt nivå. [...] Så lenge himmelen er over jorda er noe så sjeldent som kjærlighetshistorie om livet og døden. Og den er ikke bare vakker, men både morsom og underfundig, uten et snev av banalitet.

«Så legger hun armene rundt meg, og vi blir stående slik lenge og bare holde rundt hverandre. Og jeg tenker at det ikke er så ille å skulle dø hvis du virkelig har levd. Hvis du virkelig har elsket. Hvis du har kunnet tilbringe et eneste minutt, noen timer, en dag, en uke, et helt liv med Alona Cohen.»
Line Harr Skagestad
barnebokkritikk.no



Så lenge himmelen er over jorda kan minne om en versjon av John Greens Papirbyer krydret med elementer fra Faen ta skjebnen. På tross av disse til tider sterke likhetstrekkene, leverer Henriksen likevel en overbevisende historie. Han klarer å skildre følelseslivet fra en 16 år gammel gutts perspektiv på en troverdig måte, og leseren kan nesten selv kjenne på de skjøre følelsene rundt det å være dødssyk. Henriksen har skapt hovedkarakterer som løfter historien på et annet nivå, der leseren må gå dypere til verks for å se sammenhengen i de sterke følelsene som regjerer i boken.
Kjersti Franziska Ruud-Salomonsen
Vårt Land



Den første, altoppslukende forelskelsen er spesielt fint beskrevet. Romanen er faktisk fri for kleine beskrivelser, noe som ikke er gitt når du skriver om hormonelle 16-åringer.
Marie Kleve
Dagbladet



Andre ville kanskje ikke ha våget å bevege seg såpass nær det melodramatiske. Men Levi våger, og kommer ned på beina som han pleier. Det kan til og med virke som om ungdomsromanformen er noe som kler språket hans skikkelig godt, og kanskje enda bedre enn barnebokformen han har hatt suksess med i det siste. Det er som om han med ungdomsromanen har tatt ut det beste fra både voksen- og barnebøkene sine, og greid å skape en ny helhet av det. Her er det bare å glede seg til mer av samme slag.
Geir Vestad
Hamar Arbeiderblad



«Å gjøre en John Green» er å skrive en takknemlig roman om ung død. Film- og litteraturhistorien er full av unge som rømmer, protesterer og kjører selv inn i døden. Det er gjort så mange ganger før, men aldri slik. [...] Så lenge himmelen er over jorda er en velskrevet og filosofisk fundert fortelling. Voksne bør utfordre seg selv og sitt indre vanedyr i å lese. Leve våren. Leve kjærligheten.
Anita Krok
Glåmdalen

Til toppen

Utdrag

Alle spor etter linedanserne er ryddet vekk nå, og byen er like trist og vanlig som den alltid har vært.

            - Var det her de gikk? spør hun og stopper midt på brua.

            - Sånn omtrent, sier jeg.

            - Var de flinke? sier hun.

            - Jeg så egentlig ikke på, sier jeg.

            - Hvorfor ikke?

            «Fordi du ikke var der, fordi elva fikk meg til å tenke på bildene av hodet mitt. Fordi jeg fikk lyst til å dø», tenker jeg.

            - Jeg var egentlig ikke så interessert, sier jeg.

            - Var det fordi jeg ikke kom? sier hun, og før jeg rekker å svare, setter hun den venstre foten nederst i gelenderet og svinger det andre beinet over så hun blir sittende over skrevs på rekkverket.

            - Hva gjør du?

            - Jeg kan balansere for deg, sier hun, og begynner å reise seg opp.

            - Stopp! hyler jeg. Men hun svarer ikke, og så står hun på én fot oppe på rekkverket, med venstrebeinet strukket ut bak seg og hendene ut til siden. Under oss fosser elva forbi, og brått legger jeg merke til vinden, som blåser håret mitt frem over ansiktet. Jeg klarer ikke å bevege meg. Hjerteslagene kjennes helt ut i fingertuppene, og jeg begynner å skjelve.

            - Alona, ikke tull. Vær så snill, kom ned, hvisker jeg.

            Hun svarer fortsatt ikke og tar et skritt frem, stadig med hendene strakt ut til siden omtrent slik mannen fra The Bärugels holdt balansestanga.

            - Kom ned, gjentar jeg, men tør ikke gå nærmere av frykt for å distrahere henne.

            - Hvorfor? sier hun.

            - Fordi jeg ikke vil at du skal falle, sier jeg. Rundt meg føles det som om vinden får bedre tak.

            - Det dør folk hver eneste dag rundt i verden. Du vet ikke noe om meg, sier hun, og stemmen hennes får noe forblåst over seg.

            «Jo», tenker jeg. «Jeg vet at favorittfargen din er rød. At favorittfilmen din er Winter’s Bone. At hvis du fikk velge, ville du dra til Venezia. At hvis du blir russ, skal det stå Shit happens på russekortet ditt.»

            - Alona. Vær så snill, kom ned, sier jeg igjen.

- Hvorfor? gjentar hun. – Jeg skal vedde på at nesten ingen andre har sett byen akkurat herfra.

            «Fordi jeg elsker deg, fordi jeg vet alt det der om å leve til fulle før man dør, fordi jeg er syk og ikke skal leve veldig lenge», tenker jeg, og skal akkurat til å fortelle henne det, da jeg hører noen rope bak oss.

Til toppen