Gjennomgående fokus på barns medvirkning, samarbeidet med foreldre, og barnevernet som arbeidsfelt gjør boka til et viktig bidrag til felles faglig fundament for barnevernspedagogutdanningene i Norge.
Forfatterne har utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning, praktisk erfaring og sentral grunnlagslitteratur når de gjennomgår og drøfter sentrale deler av barnevernspedagogens historie, verdiforankring, kunnskapsområder og profesjonskompetanse.
Kapitlene svarer blant annet på:
Hvordan kan barnevernspedagogen gjennomføre samtaler og samarbeid med barn og unge, og hvilke muligheter og utfordringer gir foreldresamarbeid?
Hvordan være en reflektert praktiker? Og hvordan samarbeide tverretatlig og tverrfaglig?
Hva er emosjonelt arbeid og hvilken betydning får det for barnevernspedagoger?
Hvordan forstår vi, og snakker om, risiko og utenforskap?
Hva vil det si at barnevernspedagogen er en rettsanvender?
Hva er en helhetlig forståelse av barn, unge og deres familier, og hvordan kan kulturpsykologisk og sosiokulturell forståelse barn og unge bidra i forståelsen?
Hvilken betydning har det å tilhøre urbefokningen eller familier som har migrert og er transnasjonale?
Hvordan kan barnevernspedagogen som profesjonell skjønnsutøver håndtere tvang og makt og handle etisk godt?
På hvilken måte bidrar sosialpedagogiske perspektiver til barnevernspedagogens arbeid?
