Den gamle føler han skal dø og at han har mistet noen ualminnelige evner. I ¿dødsøyeblikket¿ skjer det noe, og den gamle lever videre både med sine vanlige og uvanlige sider.
Den fortellende jeg-stemmen er en tidligere narkoman, som den gamle tok seg av en gang.
Fabelen Den gamle står alene, likevel gir den nøkler til andre av Erling Kittelsens tidligere fabler, hans poesi, dramaer og samtaler med gammelt mytestoff.
Fabelen kommer fra oss selv, sier Erling Kittelsen. Alt dette fins her. Å mangle noe er like viktig som å ha noe; det å miste, sette i pant, gi fra seg er like viktig som heltens evner.
Erling Kittelsen har fått mange priser og utmerkelser langt utover Norges grenser.
