Den som hører at et menneske ikke lenger ønsker å leve, føler angst. Den som ser et menneske dø, husker det.
Når den livreddende ekspertisen har som oppdrag å begrense forgjengeligheten og fjerne lidelsen, er det lett at falske forhåpninger blir medisinen som gis. Når profesjonelle i helsevesenet blir tvunget til å arbeide med mennesker som truer med å avslutte sine liv, blir selvmordet systemets enfant terrible. Døden etterlater seg et møysommelig arbeid. Det er et alminnelig og praktisk kroppsstell, samtidig som det er et begivenhetsrikt rituelt arbeid. Boken henvender seg særlig til profesjoner innenfor helsetjenestene, samt studenter innenfor fagområdet.
