Dang Thuy Tram var 24 år da hun meldte seg som frivillig til å tjenestegjøre som lege for den vietnamesiske geriljaen. To år senere ble hun drept av amerikanske styrker. Hennes dagbok, som er skrevet mellom 1968 og 1970, beretter om hennes oppofrelse overfor familie og fedreland, den skildrer krigens grusomheter, og lengselen etter kjærlighet og en sjelefrende.

Hun forteller om hvordan hun må operere de skadde soldatene uten bedøvelse i provisoriske sykehus i jungelen, samtidig som fiendens helikoptre bomber skogen i brann rundt dem. Hun lider med sine pasienter og sverger på å bringe minnet om de døde videre. Vi møter det varme hjertet og det følsomme sinnet til en ung kvinne som lengter etter fred. Midt i all elendigheten er det også vakre skildringer av jungelen som våkner til liv om morgenen og av rismarkenes skjønnhet.

Den amerikanske soldaten som oppdaget dagboken etter Trams død, nektet å utføre ordren om å brenne materialet. Han bevarte den i hele 35 år – før dagboken ble returnert til Trams gamle mor i Hanoi. Dagboken ble snart publisert i Vietnam, hvor den ble en enorm bestselger og en nasjonal sensasjon.

Jeg drømte om fred er et unikt historisk dokument og en personlig beretning som gjør et uutslettelig inntrykk.