Jeg er ikke ironisk (Innbundet)
samtaler med Dag Solstad
Forfatter:
| Forfatter: | Jan Harald Landro |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2001 |
| Antall sider: | 198 |
| Forlag: | Pax |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788253023007 |
| Kategori: | Biografier og memoarer |
Omtale Jeg er ikke ironisk
Jeg er ikke ironisk er en samling intervjuer med forfatteren Dag Solstad (f.1941). I samtale med kulturjournalist Jan H. Landro kommenterer Solstad sitt eget forfatterskap, som Landro har fulgt tett gjennom de siste tjue år.
De fleste intervjuene knytter seg til aktuelle bokutgivelser, og har tidligere vært publisert i Bergens Tidende. De er stadig like .autentiske. og farget av tidsånden og den aktuelle kulturdebatten. I et av de siste intervjuene følger Landro Solstad på en munter og opplysende vandring på hjemlig grunn i Sandefjord. Et større, nyskrevet intervju prøver bl.a. å sirkle inn sentrale, solstadske begreper som .det genuint romanmessige. og .den reine roman., samt utdype hans ml-tid. En stor oversiktsartikkel presenterer Solstads liv og diktning. Foruten å bringe biografisk nytt stoff, viser den hans utvikling fra et modernistisk frigjøringsprosjekt på 1960-tallet, via de mer politiserte romanene i syttiårene og åttitallets kartlegging av det norske sosialdemokratiet, til eksistensielle problemstillinger igjen ble mer fremtredende i nittitallsromanene.
De fleste intervjuene knytter seg til aktuelle bokutgivelser, og har tidligere vært publisert i Bergens Tidende. De er stadig like .autentiske. og farget av tidsånden og den aktuelle kulturdebatten. I et av de siste intervjuene følger Landro Solstad på en munter og opplysende vandring på hjemlig grunn i Sandefjord. Et større, nyskrevet intervju prøver bl.a. å sirkle inn sentrale, solstadske begreper som .det genuint romanmessige. og .den reine roman., samt utdype hans ml-tid. En stor oversiktsartikkel presenterer Solstads liv og diktning. Foruten å bringe biografisk nytt stoff, viser den hans utvikling fra et modernistisk frigjøringsprosjekt på 1960-tallet, via de mer politiserte romanene i syttiårene og åttitallets kartlegging av det norske sosialdemokratiet, til eksistensielle problemstillinger igjen ble mer fremtredende i nittitallsromanene.