Forfatteren ønsker å vise at norsk utviklingshjelp har vært en integrert del av norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk i årene etter den andre verdenskrigen. Han viser hvordan de ulike modellene for norsk utviklingshjelp konsekvent har fremstilt årsakene til fattigdom som interne i de fattige landene og som mulige å løse gjennom en målrettet inngripen utenfra. Med litteraturliste og register.
