Politi og røver (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 424
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788204134264
Kategori: Debatt og samfunn
Omtale: Politi og røver

På begge sider av norsk lov

På 70-tallet oppstod et miljø på Tveitasenteret i Oslo, noe som endte i ranet av NOKAS og et politidrap i 2004. Journalist Kjetil S. Østli forteller historien gjennom møtene med den tidligere spaneren Johnny Brenna og kjeltringen Petter Hansen.

Politi & røver er en bok om menn som går over grensen.

Som forbryteren Petter R. Hansen. Han står i mørket, og det sitrer i ham og hjernen klarnes når han tenker på hva han skal finne på neste gang.

Men det er også en bok om politimennene som vier livet til å vokte grensen. Som spaneren Johnny Brenna. Han er på post, skuer mot høyre og venstre. Han vet at noe er i gjære, han vet bare ikke hvor, eller når, og det er hans oppdrag å finne det ut. Gradvis kommer han til en erkjennelse: For å forstå hva de kriminelle pønsker på, må han tenke som dem. Johnny Brenna ser ikke på kriminelle som fiender, men som motstanderen i det samme spillet. Petter R. Hansen tilhører det andre laget, og han ser på kriminalitet slik en fotballtrener ser på en kamp. Man skal spille så fair som mulig, men det viktigste er å vinne, ved å tilpasse sin spillestil etter motstanderens stil, og ved å finne hull og svakheter i den.

Men både kjeltringen Petter og spaneren Johnny sier også noe annet: Spillereglene har forandret seg de siste årene. Spillet er blitt mørkere. Grovere.

Til toppen

Andre utgaver

Politi og røver
Bokmål Heftet 2010
Politi og røver
Bokmål Lydbok-CD 2010
Politi og røver
Bokmål Lydbok MP3-CD 2010
Politi & røver
Bokmål Nedlastbar lydbok 2010
Om forfatter Kjetil Stensvik Østli

Kjetil S. Østli (f. 1975) er journalist i A-magasinet. Han har vunnet både Arne Hestenes-prisen og NTBs språkpris. Politi og røver er hans første bok.

Til toppen

Intervju

3 spørsmål til Kjetil S. Østli

– Politi og røver forteller historiene om en tidligere forbryter og en tidligere spaner.  Hva har du funnet ut om utviklingen av kriminalitet og politiarbeid i Norge de siste tiårene?

– Jeg har sett at kriminaliteten har utviklet seg trinnvis de siste 20-30 årene, fra rampestreker til det Norge og resten av verden tidlig på 1990-tallet kaller «organisert kriminalitet». Tveitagjengen var beryktet i hele Norge, de var kjent blant alle politifolk, de havnet jevnlig i mediene, de var «krimkjendiser», og hva drev de med? De drev stort sett med biltyveri og innbrudd, ihvertfall på 1980-tallet. Det var ganske uskyldig her, og politiet hadde ganske god kontroll. Men frem til i dag er kriminaliteten blitt grovere og mer profesjonalisert. Det er som om de må ta større og større sjanser. De ønsker rett og slett mer og mer utbytte. Og hvem gjør ikke det i Olje-Norge?

– Hva har vært den største utfordringen i arbeidet med boka?

 – Å lage en episk fortelling, fra tyvens og politimannens barndom og frem til i dag, av 30 lange intervjuer med de to. Jeg vil fortelle stoffet levende. Jeg vil bruke storytelling-verktøy fra krim og annen skjønnlitteratur. Men jeg må samtidig forholde meg til virkeligheten, og jeg må faktasjekke mye av hva de forteller meg. Det gjør det ekstra utfordrende å skrive «filmisk». Det har også vært en utfordring å flette sammen flere fortellinger, men når det går opp, er det så gøy at man vil hive noe i veggen av glede.

– Boka handler også om ditt møte, som journalist, med hovedpersonene og deres miljø. Hvordan ble du mottatt her?

– Først med forakt og latter. Som om jeg kom fra en idiotisk verden, det de kaller A4-verden, en verden fri for spenning og action, ifølge dem. Jeg brukte dessuten briller på den tiden, var i pappaperm og var glad i å lese bøker. Alt dette så politimannen og kjeltringen «ned» på. Eller: De spøker med den type mann jeg er. Jeg kalles «bebrillet akademiker», og de ser på seg selv som håndverkere, praktikere, som må bruke kroppen for å føle seg levende. Det må sies: De føler seg også som dinosaurer i møte med et moderne og likestilt samfunn. De vet at den typen menn de er, har gått ut på dato.

Men etterhvert møtes vi jo på flere punkter. Spaneren begynner å lese bøker, kjeltringen leser bøker og blir nysgjerrig på hvordan jeg og A4-menneskene lever. Og jeg forsøker å nærme meg dem og deres mannsidealer, for å se om de har noe som jeg savner, eller har gått glipp av, vi henter og låner litt av hverandres mannsidealer. Da blir det moro.

Til toppen