Dewey av Vicki Myron (Innbundet)
SPAR 170,-!

Dewey (Innbundet)

bibliotekkatten som erobret småbyen og tok en hel verden med storm

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 265
Forlag: Cappelen Damm AS
Språk: Bokmål
Originaltittel: Dewey
Oversatt av: Windt-Val, Benedicta
ISBN/EAN: 9788202473686
Kategori: Katter
Omtale: Dewey

Et uforglemmelig møte med Dewey

Den bitende kalde januardagen i 1988 ble en merkedag for biblioteket i den vesle amerikanske byen Spencer i Iowa. Da dukket nemlig Dewey opp. Den vesle kattungen bidro ikke bare til å øke interessen for biblioteket, han satte også Spencer på verdenskartet.

Da biblotekarene kom på jobb, hørte de noen merkelige lyder fra returkassen. Biblioteksjef Vicki Myron gikk for å sjekke, og der, blant de innleverte bøkene, lå det en forkommen liten kattunge. Personalet tok hånd om ham, og den vesle skapningen smøg seg raskt inn i hjertet på hver og en av dem. Dette ble begynnelsen på historien om verdens mest berømte bibliotekkatt.

Gjorde en forskjell
Selv om boken først og fremst er fortellingen om en helt spesiell katt, handler den også om en liten by i krise og en bibliotekar hvis liv ikke hadde vært noen dans på roser. Den skoleflinke Vicki vokste opp på en gård og hadde en lykkelig barndom. Hun giftet seg tidlig, men ble siden skilt fra den alkoholiserte ektemannen og endte opp som enslig mor for datteren Jodi. I voksen alder utdannet hun seg til bibliotekar og møtte nye utfordringer i kampen for å skaffe penger til biblioteket. Siste del av 1980-tallet var preget av nedgangstider i Spencer, mange hadde mistet jobben og det var sosial nød. Det var ikke lett å skape entusiasme for biblioteket, men midt oppe i dette kom altså Dewey og ble både soaialarbeider og ambassadør.

Menneskekjenner
Dewey er oppkalt etter han som oppfant klassifikasjonssystemet bibliotekene bruker, og han ble raskt å regne som en av de ansatte. Han fikk til og med sin egen stillingsbeskrivelse, som blant annet gikk ut på at han skulle sitte ved inngangsdøren hver morgen klokken 09.00 for å ta imot brukerne og dempe stressfølelsen hos alle som tok kontakt med ham. Noe av det mest fascinerende ved Dewey var at han så ut til å skjønne hvem som trengte ham mest, og hadde en helt egen evne til å trøste dem. Han fikk fram det beste i folk, og selv de mest hardbarka typene ble myke i blikket når han strøk seg rundt beina deres. Særlig hadde han et godt lag med barn, ikke minst gjaldt det de som hadde spesielle behov.

Oversatt til 30 språk
Dewey ble raskt en attraksjon, og mange tok turen fra omkringliggende byer for å hilse på ham. Folk som tidligere aldri hadde satt sine ben i et bibliotek kjente nå sin besøkelsestid. Biblioteket kunne ikke fått en bedre markedsfører. Dewey ble også medienes yndling, og det dukket opp journalister fra alle verdenshjørner. Han ble til og med gjenstand for en japansk tv-dokumentar. Boken til Vicki Myron ble første gang utgitt i 2008, og den er siden blitt oversatt til et trettitalls språk.

Historien om Dewey lever videre
Alle  eventyr har imidlertid en slutt, og etter nesten nitten år i bibliotekets tjeneste begynte helsa til Dewey å skrante. Etter at det ble konstantert at han hadde en svulst i magen, var det ikke annet å gjøre enn å ta den siste turen til dyrlegen. Det sier seg selv at det var en sorgens dag for Vicki, for biblioteket og for alle som var glade i den firbente sjarmøren. Dewey ble kremert sammen med yndlingsleken sin, og urnen hans ble satt ned utenfor vinduet til barneavdelingen. Inne i biblioteket er han hedret både med et portrett og en bronsestatue, så historien om ham lever videre. Vicki Myron har nå sluttet i jobben sin i biblioteket, men en stund etter at Dewey døde skaffet hun seg en nytt katt: Page Turner!

En bok for alle
Dette er en bok du leser med hjertet, og du sitter garantert igjen med en stor klump i halsen når du er ferdig med den. Det er en fascinerende og varm fortelling som viser hvilke evner dyr kan ha når det gjelder å skape kontakt og å minne oss på hva som er viktig i livet. Det er noe eget med historier om dyr, de appellerer til oss på en helt spesiell måte og leses med like stor interesse for både unge og gamle kvinner og menn. Etter at boken om Dewey ble utgitt første gang, har det kommet flere dyrebøker som har gått sin seiersgang, ikke minst vil mange kjenne bøkene om gatekatten Bob i London. Dette er bøker som aldri går av moten, og Dewey vil garantert kalle på både tårer og latter. Unn deg denne enestående historien om katten som erobret småbyen og tok en hel verden med storm.

Av Jorid Mathiassen

Til toppen

Anmeldelser av Dewey

«En rørende historie [...] ikke bare en hyllest til en katt [...] en kjærlighetserklæring til biblioteket.»
- Publishers Weekly
 

«[...] en uforglemmelig skildring av hvordan dyr og bibliotek på forunderlig vis beriker menneskeheten.»
- Booklist
 

«Du kommer både til å le og gråte.»
- New York Post
 

«Den perfekte bok for alle dyreelskere.»
- North Andover Eagle-Tribune

Til toppen

Om forfatter Vicki Myron

VICKI MYRON ble født på en gård to-tre mil fra Spencer, Iowa. 34 år gammel - etter et mislykket ekteskap, et liv som alenemor og en periode på sosialhjelp - gikk hun ut fra Mankato State University med beste karakter, og hun har også en mastergrad fra Emporia State University. Hun har etter 25 år, de siste 20 som biblioteksjef, sluttet i sin stilling ved Spencers offentlige bibliotek.

Til toppen

Utdrag

Her hadde vi en bakgårdskatt som var blitt satt ut for å dø i en iskald bokkasse, vettskremt og alene, mens han klamret seg til livet. Han klarte seg gjennom den mørke natten, og den grufulle prøvelsen viste seg å være det beste som hadde skjedd ham. Han mistet aldri sin tiltro til livet, uansett hva han ble utsatt for, og han mistet heller aldri livsviljen. Han var ydmyk. Kanskje ydmyk ikke er det rette ordet - han var tross alt en katt - men han var ikke arrogant. Han var full av selvtillit. Kanskje var det den typen selvtillit som vokser frem når man har reddet seg ut av den visse død, den sinnsroen man finner når man har gått hele veien hinsides håpet og klart å komme seg tilbake igjen. Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet, er at fra det øyeblikket vi fant Dewey, var han overbevist om at alt kom til å gå bra.
   Og når han var i nærheten, fikk han andre til å tro det også. Det tok ham ti dager å bli frisk nok til å utforske biblioteket på egen hånd, og med en gang  det skjedde var det soleklart at han overhodet ikke interesserte seg for bøker, hyller og andre døde gjenstander. Hans interesse var mennesker. Hvis det var en bruker i biblioteket, gikk han rett bort til vedkommende - han beveget seg fortsatt langsom på de såre føttene, men han haltet ikke lenger - og hoppet opp i fanget til vedkommende. Som regel ble han dyttet vekk, men en avvisning tok aldri motet fra ham. Dewey fortsatte å hoppe opp, han fortsatte å lete etter fang å ligge i og hender som kunne klappe ham, og etterhvert begynte tingene å endre seg.
   Jeg merket det først hos de eldre brukerne, de som ofte kom til biblioteket for å kikke i tidsskrifter, eller lete etter bøker. Etter at Dewey begynte å tilbringe tid sammen med dem, kom de oftere og ble lenger. Noen av dem var tilsynelatende bedre kledd, som om de hadde vært mer omhyggelig med utseendet sitt. De hadde alltid hilst vennlig og høflig på de ansatte, men nå begynte de å snakke med oss, og samtalene dreide seg som regel om Dewey. De kunne ikke få nok av historier om Dewey. Nå forsøkte de ikke lenger bare å få tiden til å gå, nå kom de på besøk til gode venner.

Til toppen