Med fem hunder som eneste selskap tilbrakte Jarle M. Vadder ett år på Svalbard. Hovedbasen var en helt isolert hytte i Mushamna, på 80 grader nordlig bredde. Uten erfaring med verken ekstremklima eller hunder tok han utfordringen på strak arm, og dagboken hans er en spennende beretning om å takle mørketid, uvær, kulde, isbjørn, seljakt, fjellrevfangst, isolasjon og primitive forhold. Dette er også en beretning om de "små gleder": Sterke bånd mellom hund og menneske, lykken ved å være varm og mett og gleden over å kunne nyte det tøffe, men uhyre vakre landskapet.