Den ville komme tilbake før eller senere. Jeg var godt kjent med prognosene for krefttypen min. Jeg kunne utsette fristen, vinne flere år, nesten glemme den, men denne gangen var det "The Big One", som man sier i California, i frykt for et ødeleggende jordskjelv. Dette tilbakefallet stilte meg overfor mitt livs mest alvorlige og kanskje viktigste spørsmål: Hvis sykdommen tar meg igjen nå selv om jeg tenker, spiser, beveger meg, puster og lever etter antikreftmetoden, hva er det da igjen av Kreft & "terrenget" ditt? Jeg skriver i dag for å svare på dette spørsmålet. Denne boken gir meg også anledning til å ta farvel med alle dem som har satt pris på mine tidligere bøker, og som har kommet for å høre på meg. Hva som enn skjer, har jeg et fast håp om at dette ikke vil være det siste farvel. Man kan ta farvel flere ganger. Slik sto det å lese på baksiden av den franske utgaven tidligere på året. Det skulle vise seg å bli det siste farvel, likevel. Derfor har forlaget valgt Å ta farvel som tittel på den norske utgaven. David Servan-Schreiber døde 24. juli 2011 av kreftsykdommen han fikk for 19 år siden. Budskapet hans er imidlertid like aktuelt: "Det dreier seg ikke om en mirakelmedisin, men om en annen dimensjon, med så mye, mye mer."
