I 1860 brøt det ut ei religiøs vekking i Vrådal i Vest-Telemark, der ei ung bondejente, Gunhild Sveinsdotter, var drivende kraft. I denne boka viser forfatteren hvordan denne hendelsen preget bygda, i tillegg til at den settes inn i en større sammenheng. Den første bolken av denne boka handler om vekkelsen i Vrådal, hvordan samfunnet reagerte, og hvordan en lokal fortellertradisjon har båret minnet videre. I den andre bolken kommer vi inn på den visjonære tradisjonen som Gunhild var bærer av, og vi møter beretninger om "synepiger" eller "seersker" fra andre deler av landet på 17- og 1800-tallet. I den tredje og siste bolken blir disse folkereligiøse ytringene satt inn i en videre europeisk sammenheng, og vekkelsen i Vrådal blir drøftet i lys av ulike tolkningsaspekt.
