Den skandinaviske unionen mellom Sverige og Norge ble etablert den 6. august 1815 ved en unionstraktat; Riksakten. Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget enstemmig å oppheve unionen og avsette Oscar II som Norges konge. Etter denne dato var det ikke lenger et spørsmål om unionen skulle føres videre; konflikten mellom de to land dreide seg fra da av om hvilke betingelser Sverige ville akseptere for å oppheve Riksakten. Etter svensk-norske forhandlinger i Karlstad i september 1905 ble enighet oppnådd. Den 26. oktober opphevet Riksdagen Riksakten og kong Oscar renonserte på den norske kronen. Det åpnet for den norske folkeavstemningen den 12.-13. november som avgjorde kongevalget. I slutten av november 1905 ankom kong Haakon med sin familien til Kristiania.
I den historiske litteraturen er hendelsene fra 7. juni 1905 og frem til kongens ankomst godt dekket. Hva som er sparsommelig beskrevet, er de internasjonale aspekter ved unionskonflikten opp til tidspunktet hvor regjeringen Michelsen og Stortinget vedtar å erklære Norge som et fritt monarki. I denne boken behandles unionskonflikten frem til 7. juni 1905 både sett i lys av kronprins Gustafs bestrebelser på å legge grunnlaget til rette for en vennskapelig unionsoppløsning; en skilsmässa i godo og stormaktenes og da særlig Englands interesser i det skandinaviske området.
