Rogaland fylkeskommune har fra opprettelsen i 1837-38 vært rogalendingenes viktigste organ for å løse sentrale fellesoppgaver. Dette verket forteller historien om et arbeidsfellesskap som har bidratt sterkt til at folk i fylket i dag kjenner seg som rogalendinger. Det første bindet trekker linjene tilbake til eneveldets lokalstyre, og følger oss gjennom de første drøyt hundre årene av fylkeskommunens eksistens. Bøndene var fra starten sterkere representert i de styrende organer i Rogaland enn i noe annet av landets fylker. Forfatterne diskuterer hvordan disse folkestyrets fotfolk utøvde makten, og viser hvordan det fylkeskommunale fellesskapet gradvis ble utvidet - og styrket samarbeidet mellom de enkelte bygdesamfunn og fylket som helhet. Egil Harald Grude er tidligere fylkeskultursjef i Rogaland, og har hatt flere stillinger knyttet til kulturadministrasjon og forskning. Han har skrevet bok om Egersund og andre lokalhistoriske emner. Grude skriver om organiseringen av den regionale forvaltningen fra Stavanger amt ble til under eneveldet i 1660, og fram til 1837. Hans Eyvind Næss er dr.philos., tidligere statsarkivar i Stavanger, og var seniorrådgiver hos Riksarkivaren 2005-2013. Han har skrevet bøker om retts- og sosialhistorie, og by- og lokalhistorie for Rogaland. Næss skriver om perioden fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og fram til slutten av 1. verdenskrig. Gunnar Nerheim er professor i moderne historie ved Universitetet i Stavanger. Han har skrevet bøker om økonomisk og teknologisk historie, ofte i tilknytning til Rogaland. Nerheim har også skrevet by- og regionhistorie. Nerheim skriver om den regionale forvaltningen i Rogaland fra 1920 og fram til 1940.
