| Forfatter: | Guy Walters |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2011 |
| Antall sider: | 485 |
| Forlag: | Gyldendal |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Hunting evil |
| Oversatt av: | Nyquist, Gunnar |
| ISBN/EAN: | 9788205391154 |
| Kategori: | Historie |
Da andre verdenskrig gikk mot slutten, rømte 30 000 naziforbrytere fra Det tredje rikets rykende ruiner. Flere var høytstående medlemmer i det tyske nazistpartiet med navn som gir dyp gjenklang i det 20. århundrets historie: Adolf Eichmann, Josef Mengele og Klaus Barbie. Fortellingen om deres flukt er like spennende som en thriller. Ved hjelp av katolske prester i Roma reiste de langs hemmlige ruter, gjemte seg i slott i de østerrikske alper og kom seg deretter til Sør-Amerika, hjulpet av suspekte argentinske agenter. Et skritt bak jaget hevngjerrige Holocaust-overlevende.
Jakten på ondskapen er fortellingen om disse beryktede og myteomspunne rømlingene. Guy Walters har reist verden rundt på jakt etter sannheten om de flyktende nazistene. Hvordan kom disse notoriske stornazistene seg unna etter krigen? Hvem hjalp dem, og hvem jagde dem? Walters setter også spørsmålstegn ved Odessa-organisasjonens eksistens, den høyt profilerte Simon Wiesenthals virksomhet og avslører hvordan enkelte nazikrigsforbrytere lyktes å unngå rettergang ved å la seg verve til de alliertes etterretningstjeneste.
Jakten på ondskapen er det første komplette verket om stornazistene som flyktet, og jakten for å finne dem. En «må ha»-bok for alle krigsinteresserte lesere av kritikerrost og erfaren krigsskribent.
”Jeg tror ikke jeg har lest en mer spennende bok om hvordan nazismens store fisker skaffet seg ny identitet, ny venner og dermed muligheter for å leie stadig tryggere tilholdssteder … En intens spennende leseropplevelse … Jeg føler meg overbevist om at Guy Walters bok blir stående som et vesentlig aktstykke i krigslitteraturen.” (TERNINGKAST 5)
Jens Vetland, Fædrelandsvennen
Josef Mengele kom til Buenos Aires 26. august 1949. På immigrasjonskontoret presenterte han seg som «Helmut Gregor», en 38 år gammel tysk mekaniker som var kommet til Argentina for å arbeide. Han sa at han kunne både lese og skrive, at helsen var god og at han ikke hadde noen skavanker. Den eneste glippen var da en toller undersøkte en av Mengeles kofferter og kom over hans «biologiske notater». Havnelegen ble tilkalt for å se på dem,men siden han ikke kunne tysk, fikk Mengele gå og ta fatt på en ny tilværelse på kontinentet som skulle være hans hjem de neste tre tiårene.
Da Mengele kom ut av den store grå immigrasjonsbygningen, må han ha følt seg nokså alene. Han hadde reist halve verden rundt til en by der han ikke kjente noen. Han hadde lite penger, og det lille han hadde var ikke blitt vekslet inn i argentinske pesos, så han kunne ikke ta drosje. I stedet fikk han sitte på med to italienere han hadde truffet om bord på «North King», som satte ham av ved et snuskete hotell som het Palermo. Etter noen dager fikk Helmut Gregor jobb som snekker, og dermed kunne han bosette seg i et bedre strøk kalt Vicente López. Men han måtte dele rom med en mekaniker, som en gang la merke til noen kirurgiske instrumenter i Mengeles bagasje og forlangte at legen skulle behandle datteren hans som hadde feber. Mengele var motvillig, men til slutt sa han seg villig til å se på piken, forutsatt at faren holdt tett om det.12 Noen uker senere fant Mengele et nytt sted å bo i Calle Arenales 2460, der det også bodde en nazisympatisør ved navn Gerard Malbranc. Huset i den dyre forstaden Florida står der fremdeles, og må ha vært langt mer i overensstemmelse med Mengeles store pretensjoner med sin buede søylegang og frodige (...)
