Et fatalt kapittel i vår krigshistorie har vært nesten ukjent utenfor historikernes sirkler: Fra 1938 til 1944 ble det gjort utallige forsøk på å styrte Hitler-regimet - innenfra. Blant de tyske anti-Hitler- konspiratørene finner vi både sentrale sivile og militære initiativtakere, støttespillere i det ikke-nazifiserte presteskapet, og en periferi hvor rent militære og nasjonalistiske beveggrunner dominerte. Det var imidlertid bare hærens generaler som hadde mulighet til å begå statskupp, og de stilte betingelser: Den påfølgende fredsslutning måtte ikke føre til at Tyskland ble ydmyket. Betingelsesløs kapitulasjon var ikke akseptabelt. Dermed var resultatet av de mange forhandlingene med de vestlige allierte gitt: Den tyske motstandsbevegelsen ble aldri ytt alliert assistanse. Så endte også dens bestrebelser i et moderne korsfestelsesdrama, etter det mislykkete attentatet 20. juli 1944. Boken gir også innblikk i motivene for Norges nøytralitetspolitikk i mellomkrigsårene, og setter vår egen neddempede holdning til nazismen i denne tiden i relieff.
