Historien om Einar Høigård, den eneste universitetetslæreren som mistet livet i kampen mot okkupasjonsmakten.
Det skulle ikke gå lang tid fra den tyske okkupasjonen av Norge var et faktum til skolefolk ble beordret til å stille seg lojale overfor en nasjonalsosialistisk nyordning av skolen. Det oppstod strid mellom den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling på den ene side, og lærere som ikke uten videre var villige til å tjene nazistene på den annen side.
Det var lektoren og historikeren Einar Høigård som trakk opp de politiske linjene for de norske lærernes motstandskamp. Han ledet aksjonsutvalg, utarbeidet paroler, skrev illegale aviser og fungerte som en omreisende rådgiver for skolefolk. Hans virksomhet var av særlig betydning for de strategiske valgene som ble foretatt i sivile motstandsgrupperinger på utdanningsfeltet de første årene under okkupasjonen. For ikke å avsløre sine mange kontakter i hjemmefronten, tok han sitt liv under tysk fangenskap i november 1943.
Historien om Høigård danner grunnlag for en bred drøfting av pedagogiske spørsmål knyttet til et samfunns mål for oppdragelsen. Historien viser hvordan den som kontrollerer utdanningen, har hånd om formidlingen av et samfunns verdier. Den som har hånd om utdanningen, bygger følgelig morgendagens samfunn.
Vegard Kvam er førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen Bergen. Han har tidligere skrevet en bok om den norske pedagogen Erling Kristvik (1882-1969) og en rekke artikler om ulike utdanningshistoriske emner. Kvam er også redaktør av Årbok for norsk utdanningshistorie i samarbeid med Bymuseet i Bergen. De siste årene har han tilbrakt i Riksarkivet, hvor han har arbeidet med et privatarkiv etter motstandsmannen Einar Høigård og hans engasjement i Skolefronten under annen verdenskrig. Arkivet har ikke tidligere vært brukt i krigshistorisk sammenheng.
