Alt er arkitektur! tar tak i en spennende og hittil lite kjent bevegelse: 1960-tallets neoavantgarde. I denne internasjonale, subkulturelle arkitekturbevegelsen ble det produsert multimedieinstallasjoner, fanziner, tegneserier og utopiske prosjekter. Bevegelsen omfavnet ny medieteknologi, politikk og populærkultur, og kritiserte sterkt samtidens arkitekturinstitusjon. Boken gir en grundig beskrivelse av en dramatisk idéhistorisk kamp, både om retten til definisjonsmakt innen arkitektstanden og om arkitekturens grunnleggende formål og rolle i en politisk og kulturell brytningstid. Blant studieobjektene er studentmagasiner og studentoppgaver fra NTH og ikke minst den banebrytende, men glemte utstillingen Byen i mennesket i 1968.
