Rainer Maria Rilkes viktigste betraktninger om billedkunst er her samlet i én bok: hans essays om Auguste Rodin fra 1902 og 1907 og hans essayistiske brev til sin kone om Paul Cézannes malerkunst. Essayene om den store franske billedhoggeren Rodin er dikteren Rilkes personlige betraktninger om det plastiske, om materialet, om skulptørens ensomhet i møte med rommet, men kanskje først og fremst om kunstens vesen. Brevene om Cézanne er av så vel litterater som kunsthistorikere regnet for å være sentrale estetikkstudier, og de atskiller seg markant fra den akademiske stil.