Teatralitetens verden presenterer ti drama av Corneille og Molière som alle er typiske barokkverk. De var lenge lavt ansett fordi de ikke respekterer klassisismens estetikk og regelverk. Imidlertid dreier det seg om dramatikk som er spennende og utfordrende for vår tid. Ved sin bevisste lek med litterære genrer og stilarter, og med sitt selvbevisste og omskiftelige uttrykk, appellerer disse dramaene direkte til moderne lesere og tilskuere. Det gjør også deres blanding av talt tekst, sang, musikk, dans, kostymer, kulisser, rekvisitter, scenebildeskifter, «maskiner», hydraulikk og illuminasjoner. Én viktig årsak til dette er utvilsomt at de har en rekke besnærende paralleller i postmodernismens multimediaverden. Selv den glitrende, men forødende og livspessimistiske overklassekulturen disse dramaene var en uløselig del av, har en rekke likhetspunkter med vårt vestlig-teknologiske konsumentsamfunn og dets mange illusjonsløse selvspeilinger, ironier og dekadenser. Slik postmodernismens metadramaer og -romaner ble til lek og lyst forprivilegerte «vest-mennesker» i 1980- og 90-årene, slik var disse Corneille- og Molière-dramaene estetiske fyrverkerier for 1660- og 70-tallets hoffelite. Denne boken inviterer både til nærkontakt med, undring over og kritisk vurdering av dette særegne blandingsdramaet. Like mye inviteres det imidlertid til deltagelse i fascinasjonen ved så spektakulære og grenseløse kunstuttrykk som dette vitterlig er. Hans Erik Aarset (f. 1945) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved universitetet i Trondheim . NTNU. Foruten publikasjoner om det 20. århundres romankunst og dramatikk har han utgitt en rekke spesial-studier over 16- og 1700-tallets europeiske (særlig franske) litteratur. Hans siste bok før denne var Smerten, harmen . og kunstens smil. Marguerite Duras (Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2001).
