Håkon Anton Fagerås jobber med skulptur og med marmor. Boken gir et sjeldent innblikk i både verk og prosess.
I sin generasjon er Fagerås blant de få som arbeider med figurativ skulptur. Han er klassisk i formspråket, og benytter seg av tradisjonelle materialer som bronse og marmor. Likevel representerer Fagerås et brudd med den klassiske skulpturtradisjonen. Skulpturene forestiller ikke opphøyde guder og heltinner, men helt vanlige mennesker frosset i et øyeblikk av ingenting. Det er nøkterne hverdagslige portretter og situasjonsfremstillinger; tre spedbarn som ligger og sover; en kvinne som klør seg på hoften; en gammel mann med lett sammensunket kropp, bærende på en sovepute.
Fagerås' arbeider er ikke fylt med symbolikk eller metaforer. De er heller ikke teatrale. På denne måten er det ikke opplagt hva de betyr eller hva de forteller oss. Likevel mangler skulpturene verken historie eller tilstedeværelse. Men fortellingen om før og etter det øyeblikket de er foreviget i, er noe vi som betraktere må føle og tenke oss frem til.
