"Spenning, konflikt, man levde i spenningsfeltet, østlig verden, vestlig verden, man levde i skjøten, kanskje på bruddstedet, tiden var kostbar, den var et pusterom på slagmarken, og man hadde ikke fått pusten ordentlig tilbake ..." München 1949. Ennå sterkt preget av nazitiden - i et økonomisk, politisk og emosjonelt vakuum - møtes en håndfull skjebner. Frykten for en ny krig har ført til handlingslammelse; både okkupasjonsmakten og befolkningen kjenner usikkerheten og den nylig gjennomlevde katastrofen på kroppen. I denne byen, som befinner seg i ruiner på mer enn ett plan, er det ikke mennesket som behersker tingene, men omvendt. Og blant pantelånere og prostituerte, skuespillere og medisinere, amerikanske soldater og tyske krigsenker skal en ny generasjon finne sin plass. Å befinne seg i bruddet, i spenningsfeltet, skal vise seg å få fatale følger for nettopp dem som ikke kunne lastes for ulykken. Den tyske forfatteren Wolfgang Koeppens (1906-96) modernistisk-inspirerte og montasjepregede gjennombrudds-roman fra 1951 plasserer ham i fremste rekke blant de tyske etterkrigsforfatterne. Med sin radikale form og polemiske anklage skulle han dessuten bli et forbilde for ettertidens forfattere. Boken vakte oppsikt, ikke bare for sitt sterke og provoserende innhold, men også for sine stilistiske grep i form av utstrakt bruk av indre monologer, filmklipp- og montasjeteknikk. Koeppen tilhører en generasjon forfattere som satte en voldsom energi inn på å fornye tysk litteratur etter nazitidens ødeleggelser. Her gjaldt det å gripe en ny tid og fjerne seg fra fortidens litterære temaer, men også å gi den nye litteraturen en ny form, et nytt språk. Hans suggestive, modulerende og engasjerende prosa plasserer ham blant de mest kjente navnene fra denne generasjonen, som nobelprisvinnerne Henrich Böll og Günter Grass - og som Wolfgang Borchert, Siegfried Lenz, Alfred Andersch, Martin Walser m.fl. Med Sverre Dahls oversettelse av Duer i gresset utkommer Wolfgang Koeppen for første gang på norsk.
