Denne første monografien om Erling Viksjø (1910-1971) diskuterer arkitektens arkitektoniske og artistiske praksis med Regjeringsbygningen sentralt plassert. Espen Johnsen undersøker hvordan Viksjøs syntetiserende ideer modnes og utvikles i tiårene omkring annen verdenskrig. Basert på omfattende arkivstudier viser han hvor sentral arkitekttegningen som medium ble for den norske brutalisten: hvordan den lot ham visualisere offentlig, monumental form i en konkret samfunnsmessig og politisk situasjon, og hvor avgjøreendearkitekturtegningen var i hans ambisjon om å syntetisere kunstartene med arkitekturen som det koordinerende leddet. Erling Viksjø. Eksperimenter i form og betong gir arkitekten en omfattende internasjonal kontekstualisering, og legger vekt på hvordan utenlandsopphold ga grunnlag for eksperimentering med betong og kunstnerisk utsmykning. Boken fremhever Viksjøs oversette allsidighet som kunstner og hans ulike retoriske strategier for å formidle sine arkitektoniske og kunstneriske visjoner.
