Familien mellom mange hjelpere bygger på mødres ulike erfaringer med hjelpeapparatet. Ved å anvende kunnskap fra Pierre Bourdieus kultursosiologi og sosialantropologi formidlet av den danske forskeren Birte Bech-Jørgensen, viser forfatteren hvordan levekår og livsbetingelser blir del av den enkeltes selvoppfatning og håndtering av hverdagslivet. Relasjon, anerkjennelse og makt er sentrale begreper i boken. Hvordan møte klienter på en måte som bidrar til utvikling, personlig vekst og endring av livssituasjonen? I Daniel Sterns selvutviklingsmodell finner forfatteren støtte for en tenkning der forskjellighet blir en nødvendig premiss for anerkjennelse av den andre som en likeverdig person. Gode eksempler belyser forskjellen mellom en anerkjennende og en instrumentell praksis. Sist i boken rettes oppmerksomheten mot hjelpeapparatet og den disiplinering som sosialarbeidere lett utsettes for, og som kan bidra til at vi får et samfunn med institusjoner som ydmyker og krenker. Det teoretiske grunnlaget for praksishandlinger der den enkeltes rettigheter og behov blir vurdert på linje med alle andres, samtidig som det unike og spesielle ved personen og situasjonen må sees og anerkjennes, har forfatteren hentet fra den tyrkisk-amerikanske filosofen Seyla Benhabib. Boken er skrevet for helse- og sosialarbeidere som er opptatt av å videreutvikle sin egen praksisforståelse. Laila Granli Aamodt er klinisk sosionom i barne- og ungdomspsykiatri og cand.polit. i sosialt arbeid. Hun er ansatt ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for Asker og Bærum, samtidig som hun underviser i klinisk sosialt arbeid ved Universitetet i Tromsø.
