Kjernespørsmålet i odelsretten og åsetesretten er om ein eigedom er «odlingsjord». Dei siste åra har Høgsterett tolka odelslova §§ 1 og 2 slik at mange mindre landbrukseigedomar har mista statusen som odlingsjord.

Forfattaren stiller seg sterkt kritisk til Høgsterett sin rettskjeldebruk og måte å argumentera på, og meiner Høgsterett gjennom rettsskapande verksemd her har gått for langt inn på lovgjevaren sitt område.

Forfattaren viser også korleis domstolen gjennom dommane har skapt stor usikkerheit og grunnlag for fleire og unødige rettsprosessar i odelsretten og åsetesretten.