Hva må man av hensyn til de involverte i en straffesak behandle fortrolig? Hva må man av hensyn til etterforskningen i en straffesak behandle fortrolig? Hva må man av hensyn til den generelle kriminalitetsbekjempelsen og samfunnets alminnelige informasjonsbehov gjøre kjent? I denne boken gjennomgår forfatteren de sentrale taushetspliktsreglene som gjelder for politiets og påtalemyndighetens behandling av straffesaker, herunder hvordan taushetsplikten påvirkes av regler om offentlighet og den alminnelige informasjonsplikten overfor media. Tor-Geir Myhrer gjennomgår de sentrale taushetspliktsreglene som gjelder for politiets og påtalemyndighetens behandling av straffesaker. Viktige begreper i boken er taushetsplikt, ytringsrett og ytringsplikt. I straffesaker innhentes ofte følsomme opplysninger fra vitner som har hatt plikt til å forklare seg, eller opplysningene er innhentet ved å bruke tvangsmidler som ransaking, beslag eller kommunikasjonskontroll. Opplysningene kan være usikre. Taktiske etterforskningshensyn kan begrense hvilken informasjon som kan tilflyte allmennheten. Straffeforfølgningens formål
å være kriminalitetsforebyggende gjennom allmennpreventive virkninger kan tilsi at man informerer om forfølgningen. Allmennheten har dessuten et berettiget krav på informasjon om hvilken beskyttelse straffeforfølgningen kan gi dem. Straffesaker sendes mellom politiet, overordnet påtalemyndighet, forsvarer og domstolene, som alle forholder seg til ulike taushetspliktsregler. Mange straffesaker behandles også i full offentlighet i domstolene. Politiet og påtalemyndigheten kan dessuten etter generelle retningslinjer fra riksadvokaten, gjøre unntak fra taushetsplikten for å informere allmennheten.
Personvern og samfunnsforsvar vil være et nødvendig hjelpemiddel for advokater og tjenestemenn i politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Også journalister og andre som politiet samarbeider med, vil ha nytte av boken. Et omfattende register gjør det lett å finne fram til aktuelle emner.
