Boken inneholder essays om blant annet det psykologiske grunnlaget for retten, om prinsippenes betydning i juridisk argumentasjon, om fortellerperspektiver og stil, og juridiske sjangre.
Jussen er full av paradokser. Jo mer man analyserer retten, desto sikrere blir man på standpunkter, samtidig som grunnlaget for å være sikker blir mindre. De mest overbevisende elementene i en argumentasjon er ikke argumentene selv, men det grunnlaget de bygger på. Grunnlaget er sjelden uttalt, og ofte ubevisst, og ligger i oppfatninger om språk og begreper, kulturelle nøkkelfortellinger og fortellerperspektiv.
Boken setter nytt lys på rettsteorien, og gir et rettsteoretisk grunnlag for rettsretorikken. Studiene viser hvorfor retorikk er nødvendig for forståelse av retten, og hvordan bevissthet om retorikken i jussen kan gi rom for bedre argumenter.
«Jeg liker tanken på at Gravers ideelle publikum er fagpersoner, beslutningstagere og interesserte betraktere som føler et ansvar for å sette seg inn i rettens og lovens begrensninger og forutsetninger, fordi de ikke tillater seg å gå på autopilot i utøvelsen av egen profesjon eller myndighet. (...) det er slik refleksjon som, blant annet, sikrer oss mot justismord.»
Jan Grue i Prosa 05/2010
