Finnes det evige og almenngyldige rettsnormer som er uavhengige av samfunns- og rettsutviklingen? Og står disse normene eventuelt over eller ved siden av de rettsregler som er utformet av lovgiver eller domstolene? Slike spørsmål har gitt grunnlag for en diskusjon som har stått sentralt i juridisk teoridebatt fra oldtiden og frem til våre dager. Forfatteren hevder at denne motsetningen mellom naturrett og rettspositivisme ikke er et valg mellom to alternative måter å se retten på, men to poler i et spenningsfelt som omgir alle utviklete rettssystemer. I dette perspektiv er det helt sentrale spørsmål forholdet mellom retten og de grunnleggende verdier som organiseringen av samfunnet hviler på. Når juristene gjennom rettskildelæren definerer hva som er samfunnets rett, skjer det også ut fra en forståelse av de verdier samfunnet bygger på. Gjennom sin faglige virksomhet - innen et juridisk kommunikativt fellesskap - produserer, reproduserer og opprettholder juristene samfunnets rettsorden eller rettsstaten. Rettsstaten må forståes på bakgrunn av utviklingen fra maktfordelingslæren og det klassisk liberalistiske rettsstatsideal frem mot den moderne velferdsstat med dens utvidete positive rettssikkerhetsbegrep. I den sammenheng foretar forfatteren en gjennomgang og fornyet analyse av sentrale rettsteoretiske begreper som rettslig legimitet, rettskildelæren og gjeldende rett. Ved hjelp av systemteori (Luhmann), diskursteori (Habermas) og hermeneutikk (Gadamer) beskriver han sammenhengen mellom rettskildelæren, rettsteorien og vitenskapsteorien forøvrig. Samtidig blir forholdet mellom samfunnsverdier og rettslige verdier analysert. Hensikten er bl.a. å skape en vitenskapsteoretisk debatt om rettskildelæren, rettsanvendelse og rettsvitenskap. På denne måten mener forfatteren at man innenfor den juridiske virksomhet kan utvikle en kritisk vitenskapsteoretisk selvforståelse og knytte rettsvitenskapen opp mot dagens alminnelige vitenskapsfilosofiske debatt. David Roland Doublet (1954) er filosof, dr. philos og førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Bergen. Han har gitt ut Transcendentalfilosofi eller historisme? (1988), Die Vernunft als Rechtsinstanz (1989), og sammen med Jan Fridthjof Bernt, Retten og vitenskapen (1992).
