Nye måter å organisere barn, ansatte og fysiske omgivelser på i norske barnehager skaper nye muligheter, utfordringer og dilemmaer for det pedagogiske arbeidet.
Vi står i dag overfor nye og store utfordringer når det gjelder de yngste barna i samfunnet. Trygg og god omsorg sammen med lærings- og utviklingsmuligheter for små barn i institusjoner, er avgjørende i et samfunn hvor majoriteten av barna er i barnehage fra ett års alder og frem til skolestart.
Forfatteren tegner et bilde av nye muligheter, men også av utfordringer og dilemmaer som barn og ansatte i en stor fleksibel barnehage kan stå overfor. Hun diskuterer hvordan nye måter å organisere både barna, de ansatte og fysiske omgivelsene på vil påvirke pedagogisk praksis og barns muligheter for medvirkning i hverdagen.
Boka bygger på observasjoner og intervju av barn og ansatte i en ny fleksibel og såkalt baseorganisert barnehage. Mange praksisnære eksempler fra hverdagen og barns og ansattes egne tanker og erfaringer, skal gi leseren et innblikk i hvordan hverdagslivet i en stor ny barnehage kan oppleves og forstås.
Boka er basert på studier i én barnehage. Fordelen med denne type casestudier er nettopp at de gir et nyansert bilde av én bestemt setting og de forhandlingene og valgene som finner sted der mennesker skal samhandle om komplekse oppgaver. Vi møter barn som gråter på grunn av organisatoriske valg som gjøres, og assistenter som stiller spørsmål ved at førskolelærerne er så mye bortefra basen. Slik vil casestudier være viktige for utviklingen av en reflektert yrkeskompetanse, fordi man kan sammenligne og diskutere flere ulike måter å utforme praksis på.
Eksemplene vil derfor være gode utgangspunkt for diskusjoner og refleksjoner, både for førskolelærerstudenter, barnehageansatte og kommunen som tilsynsmyndighet.
Målet med boka er å skape større innsikt i livet i en stor og kompleks institusjon og bidra til økt kunnskap om de endringene som skjer på barnehagefeltet, som bl.a. innebærer en sterkere økonomisk og politisk styring.
