I denne boka blir vi kjent med livshistorien til ti norske døve, og tankene deres omkring det å være døv. Et hovedtema er at døves identitet formes på andre måter enn for hørende, noe den transnasjonale «døveverdenen» spiller en viktig rolle i.
De ti døve som forfatteren har dybdeintervjuet, er mennesker med ganske ulik livssituasjon, men de viser slående likhetstrekk når det gjelder refleksjoner omkring deres identitet som døve, noe forfatteren viser er et globalt fenomen. Han sammenlikner også fordommene og diskrimineringen som døve opplever, med situasjonen til andre minoritetsgrupper som innvandrere, homofile og samer.
Boka er et viktig bidrag til litteraturen på døvefeltet, og en forbilledlig antropologisk studie.
