Utviklingstendensene i lokalpolitikken og lokalforvaltningen er preget av en rekke paradokser: avtakende valgdeltakelse parallelt med stadig flere kommunale oppgaver og økende budsjetter; krav om mer ledelse, men minkende handlingsrom for ledere; stadig mer velutbygde lokale partier, men uten en tydelig avspeiling av partiskiller i oppgaveutførelsen; ønsker om mer lokalt selvstyre, men en sterk statlig styring av velferdstilbudene. I Det kommunale laboratorium søker forfatterne å vise hvordan samfunnsvitenskapelige teorier kan gi innsikt i og forståelse av disse tendensene.
Sentrale spørsmål som drøftes i boken:
· Hvor demokratiske er egentlig kommunene? · Hvem har makt i lokalsamfunnet? · Hvor går grensen for det kommunale selvstyret? · Hvordan oppstår innholdet i den lokale politikken? · Hvordan blir politiske vedtak iverksatt? · Hvilken organisasjonsform passer best i ulike omgivelser? · Hvorfor er det så vanskelig å reorganisere? · Finnes det en egen kommunal organisasjonskultur? · Hva slags ledelsesformer passer i en kommune? · Kan fornyelse styres?
Denne 3. utgaven er revidert og oppdatert i lys av nyere norsk og internasjonal forskning. Presentasjonene er pedagogisk tilrettelagt og diskuterende. Målgruppene er studenter i høyere utdanning og personer som har sitt virke i kommunene, og som søker analyseredskaper som hjelp for bedre planlegging og styring av utviklingen i sin egen kommune.
Harald Baldersheim Professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Lawrence E. Rose Professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Forfattere: Harald Baldersheim, Oddbjørn Bukve, Tore Hansen, Are Vegard Haug, Ishtiaq Jamil, Dag Øyvind Lotsberg, Audun Offerdal, Lawrence E. Rose, Tord Willumsen og Morten Øgård
