Hvordan er de norske regionene tilpasset det 21. århundres utfordringer? Vil dagens regioner være i stand til å møte fremtidige utfordringer som klimaendringer og migrasjon? Vil globalisering og internasjonal konkurranse viske ut eller framheve regionale økonomiske fortrinn og ulemper? Vil fraflytting fra distriktene, urbanisering og økt mobilitet viske ut gamle identifikasjonsmønstre? Vil det være plass og behov for regional forvaltning med folkevalgt styring - et samordnende nivå mellom det nasjonale og det lokale? Spørsmål om regionalisering og regionenes rolle reiser en viktig debatt om hvordan vi skal ordne oss i hverdagsliv, næringsliv og politikk i årene framover. Samtidig er det usikkert hvor stort handlingsrommet blir, siden drivkreftene bak regionenes utvikling noen ganger kan virke ustoppelige og upåvirkelige. Regionale utviklingsprosesser kan engasjere næringsliv, politikere og sivilsamfunn til å dra sammen mot en felles visjon, men flyttemønstre og internasjonale konjunkturer kan ofte stikke kjepper i hjulene. Fylkeskommunen har flere tiårs historie som folkevalgt regional myndighet, men forsøkene på reform nylig rant i stor grad ut i sanden. Mange mener at identitetsbygging og "branding" er viktig, både for å skape vekst og tilflytting og for å styrke oppslutningen om det folkevalgte nivået. Men identiteter krysser ofte regionale grenser, og kan ha opphav i historiske trender det ikke er lett å gå på tvers av. Denne boka forsøker å se disse problemstillingene i sammenheng. Den retter et faglig søkelys på regionene som næringsmessige, økonomiske og identitetsmessige regioner, og forsøker å knytte ulike innfallsvinkler sammen til et bilde av den regionale utviklingen i årene fremover. Gro Sandkjær Hanssen, Jan Erling Klausen og Ove Langeland er forskere ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).
