Soldatyrket dreier seg om å kunne ta andres liv, med risiko for å miste sitt eget. Bruken av Forsvaret i internasjonale operasjoner etter den kalde krigens slutt har økt sannsynligheten for at norske soldater, på det norske samfunnets vegne, dreper andre mennesker og må ta tap. Forsvarsdepartementet fremholder derfor at det er grunnleggende at norske soldater hele tiden har norske myndigheters klare støtte. Utgangspunktet i denne boken er spenningen mellom et forsvar som blir stadig mer profesjonalisert, og et samfunn som er preget av et selvbilde som fredsnasjon. Midt i dette spenningsfeltet utvikles den militære profesjon. Hva baseres militær profesjonskultur på? Er det sosial og profesjonell elitisme? Er det dessuten i ferd med å utvikle seg en krigerkultur i deler av Forsvaret? Har Forsvaret behov for en slik utvikling eller er det en risiko forbundet med subkulturer? Hva er ønskelig fra samfunnets side? Og hvilket ansvar har den politiske ledelsen for at profesjonsutviklingen skjer i harmoni med øvrig samfunnsutvikling? Dette er noen av de problemstillingene som drøftes i boken.
