I dagspressen er Sigurd Hølmebakk ofte blitt omtalt som heimstaddikter eller bygdeskildrer, eller blitt utropt til slitets og småkårsfolkets dikter. Henning Howlid Wærp tar i denne avhandlingen et oppgjør med denne lesemåten, idet han mener å kunne vise at Hølmebakk i forfatterskapet ikke først og fremst er opptatt av det politiske, men av eksistensielle spørsmål. Stikkord er fremmedfølelse, frihet og valg - med angsten som både drivkraft og konsekvens. Aktuelt er også skillet mellom egentlig og uegentlig væremåte. Den første studien av Hølmebakks forfatterskap.
