Imponerende essaysamling fra Henning Hagerup, trolig den mest markerte av de yngre kritikerne og essayistene her til lands. Det er en begivenhet når Hagerup nå for første gang samler deler av sin essayistikk i en bok, som også inneholder mye som aldri har vært publisert før. Hagerups essays er preget av imponerende viten når det gjelder genre, epoke, og uttrykksbredde i den litteraturen han befatter seg med. Desto mer interessant er det da å merke seg at denne essaysamlingen i stor grad fremstår som en tematisk helhet - og dessuten som noe av en personlig dannelseshistorie, preget av entusiasme, assossiasjonskraft og en skarp analytisk holdning. Hagerups lesninger gir aldri avkall på forpliktelsen overfor teksten, samtidig som essayene utforsker litteraturens politiske og etiske - og for den saks skyld - metafysiske aspekter.
