Folketrygdloven står sentralt i den norske velferdsstaten. Loven skal sikre inntekt og dekke særlige utgifter ved arbeidsledighet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Inntektene er tillagt stor betydning på folketrygdlovens område. For eksempel kan en persons inntekter være avgjørende for om vedkommende i det hele tatt har rett til trygdeytelser. Videre vil gjerne inntektene påvirke størrelsen på utbetalingene fra folketrygden. Inntekter kan være av forskjellig art, så som lønn, feriepenger, overtidsgodtgjørelse, bonus, provisjon, etterlønn, næringsinntekt og kapitalinntekter. Det varierer hvilke inntektstyper som medregnes etter loven, slik at en person anses å ha tapt inntekter i en sammenheng, men ikke i en annen.Boken viser at folketrygdloven ikke bare har ett, men svært mange inntektsbegreper, og forfatteren gir en helhetlig og grundig behandling av disse. Det foretas for første gang en omfattende systematisering av de rettslige relevante spørsmålene knyttet til begrepene. Boken er praktisk anlagt og vil være et viktig verktøy for ansatte i NAV, domstolene, advokater og andre som har behov for en nærmere forståelse av folketrygdlovens innhold.
