Du hører ikke når jeg slutter å gråte

Da Ninni Schulman debuterte i fjor, ble hun kalt Sveriges nye krimdronning, og ble spådd en lysende fremtid. Nå er hun her med krim nummer to - en herlig blanding av skumle mordbranner og hverdagsrealisme i det som skulle vært en småbyidyll ...

Hun kan det, Ninni Schulman. I Gutten som sluttet å gråte har hun funnet resepten på den klassiske svenske krimromanen, den vi alle har lært å elske de siste tiårene. Ta en porsjon trøbbel for hovedpersonen, for eksempel uventet graviditet og kjærlighetstvil, bland det med et bygdemiljø, som ofte kalles idyll, og sett til (for smakens skyld) en skummel og bestialsk psykopat av en pyroman, som setter skrekk i så vel bygdesjel som innbyggere. Vips, så har du den ubehagelige følelsen i magen, og er i tillegg sjanseløs når du prøver å gjette hvem som er morderen.

Skummel skygge
Magdalena er enslig mor og lokal journalist i lille värmlandske Hagfors. Hun befinner seg midt i livet med alt det medfører - ikke minst beslutninger om yrke og kjærlighet. I tillegg har hun en sønn med problemer på skolen. En pyroman slår til, ikke bare én gang, men tre, og et antall personer - tilsynelatende uten forbindelser - dør. Politiet er rådløse, Magdalena begynner å grave, og mordbrannene ligger som en skummel, konstant skygge over det lille lokalsamfunnet.

Mellommenneskelige relasjoner
Du tenker på hvordan det ville vært hvis din egen bolig brant ned, vrenger side etter side for å finne ut hvem som kan stå bak denne galskapen, og gradvis blir du selv en del av miljøet: Etterforskeren som opplever den gryende forelskelsen i voksen alder, kollegaen som sliter med en sønn som stenger seg inne fra alt og alle, og ikke minst Magdalena og alle hennes utfordringer med sønnen sin og kjæresten Petter. Dette er en pageturner der mellommenneskelige relasjoner faktisk har en større plass enn mord og mørke gjerninger, uten at spenning og nerve er svekket.

Dramatisk finale
Én setning går igjen. Hvert enkelt av brannofrene får på forhånd et brev i posten med kun én setning. Du hører ikke når jeg slutter å gråte. Når Magdalena selv får samme melding, øker tempoet, og vi er vitne til en dramatisk finale med en overraskende løsning. Og hele veien har Schulman stålgrep på miljøet. Kanskje ikke så rart, hun gestalter jo et miljø der hun selv har vokst opp. Treffende, troverdige personskildringer gjør hovedpersonene til en naturlig del av boken, og Magdalenas indre monologer gjør oss bare enda bedre kjent med henne. Siste scene tyder på at det kommer flere historier om den uredde journalisten. Og bra er det, for Ninni Schulmans krimresept kurerer alle dine ønsker og forhåpninger - fra første til siste side.

Av Bernt Roald Nilsen 

Ninni Schulman gjør det så bra - igjen!
- Dagens Nyheter

En velskrevet blanding av hverdagsrealisme, spenning og et troverdig persongalleri.
- Aftonbladet