'Hinsides godt og ondt' er en hyllest til livet og kreativiteten og på mange måter et endelig farvel med metafysikken.
I åpningen sier Nietzsche at sannheten er som en kvinne som all tidligere dogmatikk har mislyktes i å forføre.
Søken etter den eneste gyldige sannheten er en form for filosofi som Nietzsche her en gang for alle slår luften ut av. Her får de filosofer unngjelde som holder fast ved den tradisjonelle, kristne moraliteten.
Nietzsche beveger seg hinsides de tradisjonelle begrepene om godt og ondt i søken etter «den frie ånd», det vil si det mennesket som - i likhet med ham selv - våger å gå på tvers av den blinde dogmatikken.
