Sitteunderlag (Innbundet)

Hekle, tove, filte

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 104
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202488550
Omtale Sitteunderlag

Hekle, tove og filte sitteunderlag med sjel!

Hekle morsomme og fargerike sitteunderlag til å legge på krakker og stoler, eller pakke ned i sekken når du er ute på tur.

Sitteunderlagene hekler du i ull og tover, før du dekorerer dem med nålefiltede motiver. Teknikkene er raske og enkle å lære, og motivene spenner fra lette geometriske former, perfekte for deg som er nybegynner, til mer avanserte bilder med spennende skyggeeffekter og lag på lag med farger.

Foran og bak i boken finner du to store mønsterark hvor alle motivene er gjengitt i full størrelse, slik at du enkelt kan lage dine egne maler, dersom du ikke vil filte på frihånd.

Til toppen

Intervju

MIN HOBBYVERDEN – Ann-Heidrun Skår

 

Ann-Heidrun Skår har mange talent. I tillegg til å designe fantastisk fine sitteunderlag, så skriver hun dikt. Hverdagsdikt, som hun kaller det selv. Hun har allerede tre diktbøker på samvittigheten. Boken Sitteunderlag er hennes første hvor vi er så heldige å få lære om den andre store lidenskapen – nemlig de flotteste heklede, tovede og filtede sitteunderlag du kan tenke deg. Det aller beste er at sitteunderlagene kan ligge på krakken, stolen, benken eller en egnet stein ute, men også henge på veggen og brukes som borddekorasjon. Ann- Heidrun har dessuten lært oss noe viktig – det begynner med et smil :-)

Fortell – hva er det som inspirerer deg?
Inspirasjon kommer hvor som helst fra. Det kan være en morsom figur jeg ser et sted, fine farger, eller ganske enkelt et behov som trenger å bli dekket. 

Hvor er du aller helst når du klekker ut ideer til nye prosjekter?
Helst ville jeg vært ved siden av papir og blyant, for notatenes skyld… Men det skjer sjelden. En god idé dukker like gjerne opp midt på natten. 

Har du et favoritt-motiv?
Jeg liker godt dyremotiv. Både fantasifigurene som skaper seg selv under veis og de som er naturtro. De fenger på hver sin måte. 

Hva er historien bak «Det begynner med et smil»?
Det startet med at jeg skulle bruke opp alle garnrestene jeg hadde liggende. Fargerike rester, de fleste i ull. Jeg funderte ei stund på hva jeg kunne lage, som ikke var så farlig med farger og garnkvalitet. Endte fort opp med sitteunderlag. Heklet og heklet… Det ene resteunderlaget etter det andre. Det minket på restene, men nå tok utseende en ny retning. Jeg fant frem ull og filtenåler og lagde et par forsiktige motiv. Det var morsomt. Så kom smilet. Min gode venninne, Ida Aniko, sier: Hvorfor hekler du ikke et gult underlag og filter øyne og munn på den? Rett og slett lager et stort smilefjes? Ja, hvorfor ikke? Ideen var super og heklekroken fikk fart. Smilet kom og flere smil fulgte. Nye ideer til motiv ble klekket ut. Et sitteunderlag er en gave som passer til alle. Motivene ble tilpasset mottaker og dermed utvidet utvalget seg fort. Min bror fisker laks, dermed fikk jeg Vegard til tegne en laks jeg kunne bruke. Og sånn fortsatte det og sånn er det enda.  :-)

Er det et strikke- eller hekletips du har lyst å dele med oss?
Ikke fortell vaskemaskinen din at den helst ikke skal ha grønnsåpe :-) Min er lykkelig uvitende om det og vasker og tover som bare det.
Det er også greit å være tålmodig. Ikke gi opp selv om første forsøk ikke blir perfekt. Det blir bedre og det er morsomt å se egen utvikling. Ikke kast førsteutgaver selv om de bare er «så der». De er i det minste en bra start!

Hvor er det mest originale stedet å bruke sitteunderlagene du har sett?
Jeg vet ikke hva som er mest originalt, men jeg vet at de henger på veggen til pynt, de ligger som duk på bordet, de brukes som varmekilde i bil, rullestol og båt. Ja jeg har til og med sett at folk har dem med på tur og sitter på dem!! (kanskje det som er det beste bruksområdet?) Verdt å huske at ull er varmt selv om det er vått.

Til toppen

Utdrag

Fra forordet Sitteunderlag:

I min familie har vi lange tradisjoner innen håndarbeid. Bestemødrene mine, mamma og de andre kvinnene i familien hadde alltid noe mellom fingrene. Sokker og votter ble laget hjemme, det samme gjaldt fine duker og

Min søster og jeg ble tidlig innviet i håndarbeidenes verden. Vi fikk lære å brodere, strikke, hekle og mye annet. Ettersom årene er gått, har interessen for de forskjellige teknikkene variert, men som oftest har ullgarn vært en viktig del av det jeg har holdt på med. En påske fant jeg en oppskrift på nålefiltede kyllinger. De var enkle og søte og ble min opplæring i filting. Teknikken tok jeg med meg videre til stadig nye prosjekter. I en periode gikk det i strikking av vinvesker. Disse ble tovet og dekorert med nålefilting. Så var det votter som ble strikket og tovet. Og garnrestene vokste… Til sist tok jeg en avgjørelse: Ingen nye garnnøster skulle inn i huset før restene var brukt opp! Men til hva? Garnrestene ble hentet frem og sortert. Det måtte være noe som gikk fort og hvor jeg kunne blande garntyper, i tillegg måtte garnet kunne toves: 100% ull, ikke superwash. Ideen til hva som skulle lages kom fort: sitteunderlag! Alle har bruk for sitteunderlag, og ingenting er så varmt under rumpa som det! Heklekroken ble funnet frem, og da var det i gang. Det ble starten på måneder med hekling, toving og filting. Etter at de første fargerike underlagene var ferdige og garnlageret begynte å ligne noe annet enn en regnbue, kunne jeg tillate meg å sette sammen farger etter hva som passet sammen. Nå ble det store, ensfargede partier, som nesten ba om å bli dekorert. Frem med boksen med ull og filtenåler, og så var det bare å gå i gang. Etter et par prøveunderlag kom en venninne med et godt forslag: Hva om du lager en smiley? Et stort, gult underlag, med runde øyne og stort smil.

Smilet kom til, og det ene motivet tok det andre. Garnlageret ble fort tomt, og kjøpestoppen ble opphevet. I stedet ble jeg ivrig kunde hos dem som solgte garn og ull. Heldig er jeg som har venner og folk i nærmeste familie som tegner. Veien fra tanker til tegninger ble derfor ganske kort. Ideer til nye motiv dukket stadig opp i tankene mine, og ønsker fra omgivelsene gjorde sitt til at bunken med mønster bare vokste.

Responsen på sosiale medier var enorm, og ofte fikk jeg spørsmål om hvordan de var laget og om jeg hadde oppskrift. Svaret fra meg ble likt for hver gang: Jeg bare gjør sånn og slik, og jeg har funnet det ut av meg selv. Sakte, men sikkert dukket ideen om bok opp. Et knippe fargerike sitteunderlag, presentert mellom to permer. Ideen fikk modnes, og endelig er drømmen gått i oppfyllelse, nå ønsker jeg bare at du også finner glede i denne enkle, men morsomme hobbyen, og at mine design kan sette din egen fantasi i sving.

Ann-Heidrun

Til toppen