Grønn bonanza (Innbundet)

Potetpizza, sommerruller og blomkålwings

Forfatter:

«Ta brokkolien tilbake, lukt på gulroten og kjenn på avokadoen. Trekk inn duften av nybakt brød, og hør at smøret smelter i panna …»

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 208
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202520540
Kategori: Mat og drikke
Omtale: Grønn bonanza

Grønne gleder!

For Mia er det viktig at grønnsaker og matlaging handler om nettopp glede: «Finnes det noe mer tilfredsstillende enn å åpne en avokado og se at den er helt perfekt? Eller å komme over en bunt asparges så sprø at de knekker tvers av?»

Alt som er grønt gjør Mia glad. Svært ofte oppdager hun når hun kommer til kassa at alt hun har plukket med seg fra butikken er grønt: avokado, asparges, friske bønner, purreløk, brokkoli, salat, spinat, ruccola, lime, selleristenger, agurk, urteplanter og sukkererter.

 

Glad eller ikke glad i grønt?

Mia blir nærmest poetisk når hun beskriver sitt forhold til grønnsaker. Det bærer Grønn bonanza også preg av. Boken er vakker, velskrevet og sprekkfull av alle de næringsbombene grønne grønnsaker faktisk er: jern, vitaminer, antioksidanter, kalsium og kalium, kostfiber og sunt fett. Det er ikke småtterier en håndfull grønne grønnsaker på tallerkenen hver dag kan glede kroppen vår med! Selv spiser hun ikke kjøtt og fisk og inntar så lite av andre animalske produkter som mulig. Prosessert mat og halvfabrikata holder hun seg unna. Helst lager hun maten fra bunnen av.

Er du allerede glad i grønt, vil du sette enda større pris på Moder jords egenproduserte goder når du lar deg inspirere av bildene og de velsmakende oppskriftene. Ikke fullt så glad i grønt? Da kan jeg nesten med sikkerhet si at det kommer du til å bli når du blar i boken og prøver en oppskrift eller to.

 

Alle oppskriftene er i utgangspunktet basert på planter, grønnsaker, frukt og korn, men i flere av oppskriftene tipser Mia oss om hva vi kan tilsette av egg- og melkeprodukter om vi skulle ønske det.

 

Gammelt grønt

Grønnsaker som synger på siste verset, kan fremdeles ha mange vers igjen! Rekker du ikke å bruke opp gulrøtter, løk og annet som du har kjøpt i poser og i bunt? Ikke kast, kok kraft! Skyll, grovkutt og surr i smør, hell over vann og kok opp og la småputre i et par timer mens du gjør noe annet. Sil og avkjøl før du heller over på glass eller flaske med kjøleskapet som neste stopp. Eller kok kraften ned til konsentrat og frys den som isbiter!

Raskeste og enkleste alternativ til å kaste halvslappe grønnsaker, er å fryse dem til senere bruk. Blomkål, brokkoli, ferske bønner, spinat, gulrot og andre robuste røtter og grønnsaker kan med fordel fryses. Del opp og forvell raskt i kokende vann; la renne av og fordel i porsjoner i fryseren. Neste gang du trenger grønnsaker i gryta eller suppen, er det bare å gå til fryseren.

 

Holdbart, gjenvinnbart, klimasmart

Mia er opptatt av hva vi oppbevarer maten i. Selv handler hun helst inn i løsvekt og har varene over i glass som hun hevder er det beste oppbevaringsalternativet. Glass er holdbart, gjenvinnbart og solid, og kan rengjøres gang på gang på gang. Fine glasskrukker fra kjøkkenvarebutikker som små og store norgesglass er perfekte til oppbevaring av tørrvarer. Praktisk, klimasmart – og inspirerende: Når Mia åpner skapdørene, ser hun med et øyekast hva hun har av råvarer: røde linser, grønne linser, bulgur, risottoris, grønnsaksbuljong, nøtter, kjerner og frø, tørket sopp og frukt … og så blir rettene til så å si mens hun står der og ser, sier hun.

Til toppen

Om forfatter Mia Frogner

Mia Frogner er oppvokst på gård, utdannet litteraturviter og arbeider som rådgiver i kommunikasjonsbyrået Trigger, nylig kåret til verdens beste kreative byrå!

I to år har hun drevet bloggen greenbonanza.com hvor hun med glimt i øyet og personlige anekdoter formidler grønn matglede og bærekraftig livsstil.

Mia var i 2015 finalist i Årets Matblogger i Vixen Blog AwardsHun er også en av initiativtakerne til popup-konseptet ETE Supper Clu.

Til toppen

Utdrag

For vår tid er så annerledes. Vi trenger ikke være selvforsynte, vi trenger ikke sørge for at vi har nok poteter for å holde familien gående vinteren gjennom, vi trenger ikke sylte og safte og lagre på store norgesglass for å ha saft til søndagsgrøten. Vi trenger ikke lenger lære oss å kjenne etter når gulrøttene er på sitt sprøeste, potetene er den størrelsen de skal være, eller hvor langt det må være mellom blomkålhodene for at de skal kunne vokse seg store, og vi vet i hvert fall ikke hvor lang tid det tar for et blomkålhode å vokse frem.

 

Og det er greit. Vi trenger ikke vite det. Men vi mister noe samtidig. Vi mister følelsen for noe som vokser frem, noe som forandrer seg med vær og vind. Vi vet ikke når de ulike grønnsakene plantes, eller hva slags vær de liker seg best i. Vi vet ikke at det tar flere uker for en brokkoli å bli stor nok til å spises. Vi mister de automatiske ryggmargsrefleksene som forteller oss at vi kan bruke hele brokkolistilken, at vi til og med bør bruke hele. Vi vet ikke lenger hvordan vi skal lagre tomater for at de skal holde seg lengst mulig, eller hvordan smør egentlig lages.

 

Med kunnskap kommer bevissthet, og vi, barnebarn av våre besteforeldre, har godt av å øke vår bevissthet. Vi har en hel jordklode vi skal ta vare på, millioner av mennesker å fø, et klima som endrer seg radikalt, og vi heldige her i den vestlige verden har på en ørliten generasjon blitt vant til et overforbruk. La oss la det bli med den ene generasjonen. La oss ta tilbake femåringens stolthet av å spise sukkererter bit for bit. La oss ta tilbake kunnskapen om hvordan potetene holder seg best. La oss ta tilbake stoltheten over råvarene vi er i stand til å dyrke frem og overleve på.

 

Vi må ikke lage kjøkkenhage, alle som en. Det er fortsatt en hverdag der ute. Det vil alltid finnes matbutikker som tilbyr oss alt vi trenger, og på toppen av det hele begynner det å dukke opp fantastiske initiativ som kooperativer, andelslag, organisasjoner som samarbeider om et bedre utvalg for oss. Og hva om vi bare blir ørlite mer bevisst på hva vi bruker? Hvordan vi bruker det. Hvorfor vi bruker det. Hva det egentlig smaker. Hva det egentlig inneholder, om det er bra for oss, og hvorfor det er bra for oss å spise akkurat den grønnsaken. La dagens femåringer få leke med blomkål, reddiker og søtpoteter, kjenne på dem med hendene, smake med både øyne og nese og munn, kjenne smaken av det grønne, det røde, det sunne og det gode. Alt på en gang.

 

Og det beste av alt? Det trenger ikke være så vanskelig.

Til toppen