| Forfatter: | Elizabeth Gilbert |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2008 |
| Antall sider: | 400 |
| Forlag: | Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Eat, pray, love |
| Oversatt av: | Wastvedt, Gry |
| Serie: | Elizabeth Gilbert |
| Serienummer: | 1 |
| ISBN/EAN: | 9788204138866 |
| Kategori: | Reise |
Lykken, kjærligheten og meningen med livet er en følsom, rørende og morsom selvbiografi.
Klokken er tre om natten, og Elizabeth Gilbert ligger på baderomsgulvet og gråter. Hun er trettito år gammel, hun har en flott mann, et vakkert hjem, en spennende jobb, og nå prøver de å få barn. Men i stedet for å føle seg lykkelig og tilfreds, føler hun angst, sorg og forvirring. Hun vil ikke være gift, hun vil ikke ha noe barn. Hun vil være fri, hun vil finne meningen med livet. Men det som venter, er en lang og opprivende skilsmisse, en knusende depresjon og nok et mislykket kjærlighetsforhold før Elizabeth vet hva hun må gjøre. Hun kvitter seg med alle sine eiendeler, sier opp jobben, forlater sine kjære og legger ut på en ettårs reise – helt alene.
I denne boken forteller hun om sitt reiseeventyr. Hun starter med et opphold i Italia, hvor hun lærer seg å nyte, snakke italiensk, og hvor hun legger på seg de hyggeligste 11 kilo i sitt liv. I India lærer hun seg å finne sinnsro ved hjelp av en innfødt guru og en overraskende klok mann fra Texas. Til slutt ender hun opp i Indonesia, hvor en eldgammel medisinmann lærer henne å finne balansen i livet. Og helt uventet, og når hun minst venter det, møter hun kjærligheten.
Dette er det jeg oppdager at jeg har skrevet til meg selv:
Jeg er her. Jeg elsker deg. Jeg bryr meg ikke om at du må være oppe hele natten for å gråte, jeg vil holde deg med selskap. Hvis du trenger medisinene igjen - så skal du bare ta dem - jeg vil elske deg gjennom det også. Hvis du ikke trenger medisinene, vil jeg også elske deg. Det er ingenting du noensinne kan gjøre for at jeg skal slutte å elske deg. Jeg vil beskytte deg til du dør, og etter at du er død, vil jeg fremdeles beskytte deg. Jeg er sterkere enn Depresjon, og jeg er modigere enn Ensomhet, og ingenting vil noensinne slite meg ut.
Jeg sovner med notatboken pressen mot brystet. Da jeg våkner om morgenen, kan jeg fremdeles kjenne en svak duft av røyken til Depresjon, men selv er han ingen steder. En eller annen gang i løpet av natten sto han opp og gikk. Og kameraten hans, Ensomhet, stakk også av.
