Forfatteren mener at det ikke likegyldig hvilket språk et dikt er skrevet på. Med utgangspunkt i tre sentrale tyske forfattere viser han hvordan det tyske språkets spesielle form former det som tenkes og skrives, og hva som skiller tysk litteratur fra annen litteratur. For både Rilke, Hölderlin og Mann er det en sterk sammenheng mellom språket og samfunnet.
