Bjarnhild Tulloch har skrevet en selvbiografisk skildring av sitt liv fra hun som bare 5 år gammel opplevde okkupasjonen av Norge, nærmere bestemt Kirkenes. Gjennom barneøyne beretter hun om hvordan hun forsøkte å forstå det som skjedde rundt henne, ikke minst evakuering og tvangsflyttingen. Fortellingen blander det dystre med humor og menneskelighet, tragedie med dristighet og heltemot.
Krigshverdagen lærte barna grunnleggende overlevelsestrategi, og de fortsatte å leke ute mens flyalarmen stadig ulte. De smuglet matpakker til de russiske fangene og fikk små leker i retur. Ettersom krigen eskalerte, ble konflikter i Bjarnhilds familie tydeligere. Storesøsteren hennes ble forelsket i en tysk offiser og fødte hans barn.
