Sturla har vært borte i over en uke, og Guri venter utålmodig på at han skal komme hjem. Plutselig hører hun noen på stien, og det lyder som en mann som går fort. En følelse av forventning og glede fyller henne, men det er ikke Sturla som kommer til syne.
«Din forbaskede sladrekjerring!» freste han mens han sakte nærmet seg. «Hva er det slags slarv du farer omkring med om meg og mine nå, hæ?» Ansiktsuttrykket og holdningen var så truende at Guri kjente hjertet slå fort og hardt, men hun prøvde å holde seg rolig. Han måtte ikke se at hun var redd!
Samtidig brenner tampen i Emilies søken etter faren i Amerika ...
