«Ingen går gjennom livet uten å bli merket av de kroppslige erfaringene sine.»
Året før hun døde, deltok den banebrytende kjønnsforskeren Harriet Holter i et portrettintervju, og den eldre forskeren overrasket journalisten ved å nekte å la seg fotografere. Holter foretrakk et tolv år gammelt bilde, altså et bilde av en yngre og friskere utgave av seg selv. Også forfatter og forskerkollega Anne Bitsch lar seg forundre av denne tilsynelatende forfengeligheten. Spørsmålet om Holters beveggrunner danner utgangspunktet for Bitschs undersøkelse av Harriet Holters liv, virke og arv. Forfatterens personlige tilnærming lar oss komme tettere på en av våre mest betydningsfulle vitenskapspionerer.
