Kongler på kastet (Innbundet)
et år på Krokskogen
Forfatter:
| Forfatter: | Brynjulf Bjørklid |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2016 |
| Antall sider: | 152 |
| Illustratør: | Bjørklid, Brynjulf |
| Forlag: | Kolofon |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788230014257 |
Omtale Kongler på kastet
Krokskogen. Der Olav den hellige møtte huldra, uten å la seg friste.
Der en liten norsk styrke stoppet hæren til Karl XII, ved hjelp av kvinnelist. Fjellsetra på Krokskogen, der jegeren og vandreren Bernhard Herre besøkte seterjenta Ragnhild. Skogen hvor eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen gikk seg vill som 14-åring, og senere skrev uforglemmelig om det.
Jeg kom til koiene på Fjellsetra første gang for mer enn tjue år siden, og har siden vært der så ofte jeg har kunnet. Til jeg bestemte meg for å være der sammenhengende i et år, fra midtsommer til midtsommer.
Året på Krokskogen.
Et stykke unna setra ligger et kast. Det er mange kast i marka, steder der det en gang har skjedd en ulykke. Tradisjonen er å kaste noe på når man passerer. De fleste kastene er glemt og usynlige, men Ingjerdkastet holdes i hevd. Her legger vandreren fortsatt på kvist og kongler, for å minnes en gammel tragedie.
Eller man benytter anledningen til å minnes sine egne.
Der en liten norsk styrke stoppet hæren til Karl XII, ved hjelp av kvinnelist. Fjellsetra på Krokskogen, der jegeren og vandreren Bernhard Herre besøkte seterjenta Ragnhild. Skogen hvor eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen gikk seg vill som 14-åring, og senere skrev uforglemmelig om det.
Jeg kom til koiene på Fjellsetra første gang for mer enn tjue år siden, og har siden vært der så ofte jeg har kunnet. Til jeg bestemte meg for å være der sammenhengende i et år, fra midtsommer til midtsommer.
Året på Krokskogen.
Et stykke unna setra ligger et kast. Det er mange kast i marka, steder der det en gang har skjedd en ulykke. Tradisjonen er å kaste noe på når man passerer. De fleste kastene er glemt og usynlige, men Ingjerdkastet holdes i hevd. Her legger vandreren fortsatt på kvist og kongler, for å minnes en gammel tragedie.
Eller man benytter anledningen til å minnes sine egne.