Det siste tiåret har bevisstheten om kurdisk tilhørighet . kurdayetî . blitt sterkere. Siden den første verdenskrigs seierherrer trakk opp nye statsgrenser, har kurderne levd splittet under fire stater. Kurdistan styres fra Ankara, Teheran, Bagdad og Damaskus.
Dette er den første boka på skandinavisk språk som både sammenfatter kurdernes historie og gir en oppdatert framstilling av de siste åras utvikling.
Forfatter og fotograf har i mange år reist på kryss og tvers i Kurdistan. De har møtt partiledere som Mesûd Barzanî, Kemal Burkay, Celal Talebanî og Abdullah Öcalan. De har besøkt geriljasoldatene og opplevd den grenseløse gjestfriheten i alle deler av Kurdistan. Resultatet er et unikt bildemateriale og en lettskrevet tekst som gir deg bruddstykker av folkets kulturhistorie, hverdagslivets fest og tragedier og noen av morgendagens uløste problemer. Et eget kapittel oppsummerer krisesituasjonen i Tyrkia før parlamentsvalget 3. november. . Avslutningskapitlet har tittelen Kurdistan . eller ikke?
Det er tre tusen år siden en assyserkonge beskrev sine felttog blant kurdere i den landsdelen som i dag ligger lengst øst i Tyrkia. For 307 år siden skrev den landflyktige Ehmedê Xanî diktverket Mem û Zîn som ble kurdernes nasjonalepos. Dermed ble ideen om et fritt og samla Kurdistan nedskrevet. Den ideen har fortsatt en slik sprengkraft at forlegger Ihsan Turkmen ble dømt til 13 måneders fengsel da han til 300 årsjubileet utga en fullstendig kurdisk utgave i Istanbul.
