Ti år gammel ble Otto Dov Kulka sendt til ghettoen i Theresienstadt og deretter til Auschwitz hvor han i ett år var internert i den spesielle familieleiren for jødiske barn. Han var en av de få som overlevde, og en av langt færre som etter krigen selv gjorde nazismen og holocaust til sitt fag. Han markerte seg etter hvert som den fremste eksperten på familieleiren hvor han selv var internert, men alltid med faghistorikerens distanse. At det handlet om hans egne opplevelser var aldri tema i hans forskning eller forelesninger. Først sent i livet begynte han å nærme seg barndomserfaringene som stoff, først muntlig på innleste båndopptak, og mange år senere som skriftlige bearbeidelser av en barndom han nærmet seg gradvis som en arkeolog i et mytologisk landskap.
'Landskaper fra dødens metropol' er en bok som ingen annen - med tekster, refleksjoner og bilder som setter varige inntrykk i leseren; med erindringer det er umulig å glemme når de nå etter et halvt århundre er fremkalt i Otto Dov Kulkas eget sinn.
