Lazarus (Innbundet)

Serie: Joona Linna 7

Forfatter:

Henning J. Gundersen (Oversetter)

Politiet finner et lik i en leilighet i Oslo. Når de åpner fryseren, gjør de flere grusomme funn. Ett av dem er knyttet til superpolitiagent Joona Linna i Stockholm.

Offeret viser seg å være en hittil ukjent gravskjender og trofésamler. Noen dager senere kontakter en tysk politiinspektør Joona Linna og ber om hjelp i forbindelse med en drapssak på en campingplass utenfor Rostock. Joona ser at mønsteret som danner seg er ufattelig skremmende, men umulig å ignorere.

Ny fengende, skremmende og visuell thriller fra Lars Kepler!

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 512
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Lazarus
Oversatt av: Gundersen, Henning J.
Serie: Joona Linna
Serienummer: 7
ISBN/EAN: 9788202522940
Kategori: Krim og spenning
Omtale Lazarus

Besettende mareritt

Når Nils Åhlen, professor i rettsmedisin, oppsøker Joona Linna, er det ikke for å ta en prat for vennskaps skyld. Oslo-politiet har funnet en kroppsdel i fryseren, som kan relateres til Joona.

Joona Linna har akkurat sonet ferdig en dom i fengsel etter tumulter i sin forrige sak, og avtjener nå samfunnstjeneste som politimann. Han er i sin beste form og forelsket i ungdomskjæresten Valeria de Castro. Datteren Lumi studerer i Paris, og erkefienden Jurek Walter er drept av kollega og Säpo-agent Saga Bauer. Nord-Europas verste seriemorder er tilintetgjort. 

Like etter drapsfunnet i Oslo blir Joona kontaktet av tysk politi, og bedt om å hjelpe å løse et ferskt drapsmysterium på en campingplass utenfor Rostock. Den drepte er en kjent serievoldtektsmann. Mobilloggen viser at dagen før han ble drept, ringte han til Joona Linna ...

Varsel om at Jurek lever?

Ryggen til den drepte voldtektsmannen er full av arr lik dem som Igor, tvillingbroren til Jurek, hadde da Joona Linna drepte ham i selvforsvar. Verken i Oslo eller Tyskland finnes noen tegn til motstand hos ofrene. Begge har en relasjon til Joona Linna. Begge har kriminell bakgrunn, og er pisket på samme måte. Kan det være et varsel om at Jurek lever, og er i gang med sin hevn? Joona Linnas indre kompass varsler katastrofe. Hvis Jurek Walter – alias Lazarus – har stått opp fra de døde, er det ikke et mirakel. Det er et besettende mareritt. For Joona Linna og hans kjæreste, datteren Lumi og for kollega Saga Bauer og hennes nærmeste.

Må redde sine egne

– Tenk om det finnes flere ofre, sier Saga Bauer. Det gjør det. Først blir en en dobbeltmorder drept, som tjener penger på rumenske kvinners pornoleveranser. Så en i Gdansk, i Milano, i Hviterussland. Felles for alle er den voldsomme volden de utsettes for. Og så er det et annet felles trekk: Alle har noen gjenkjennelige piskeslag som mildt sagt får alarmen til å gå hos både Joona Linna og Saga Bauer. Joona er nå helt sikker på at Jurek lever, og Joona vet hva han må gjøre. Å få datteren Lumi brakt i sikkerhet er det viktigste. Han vil ha med kjæresten Valeria på ferden, men hun velger å bli igjen alene i Stockholm.

Du blir trollbundet

Når Lars Kepler forteller en historie, er det som om du er med i en film der svarene hver gang lager nye, utfordrende gåter. Det er som om du er kidnappet, at handlingen skjer her og nå, du er trollbundet. Det er ingen tvil om at Kepler lykkes for sjuende gang. Med samme intense tempo. Samme fenomenale karakterer. Og nok en intrige som tar pusten fra deg.

Handlingen kretser rundt Joona Linna og Saga Bauer hele tiden. Det er det vel ingen som har noe imot. Når Joona forstår at han må redde datteren sin, ser vi nye sider ved superhelten. Vi vet fra før at han har en vond fortid å slite med, nå kommer vi tett på både han og Saga, og vi blir bedre kjent med begges nærmeste. Sagas sårbare lillesøster og henne enslige pappa er så utsatt. Ondskapen Jurek viste i Sandmannen er ingenting i forhold til hva han nå viser seg å være i stand til…

Neglebiting

Lars Keplers varemerke er å aldri stenge kranen, så pulsen øker, gåsehuden sitrer og neglebitingen er på et høyt nivå hele veien. Det er rett og slett helt altoppslukende å la seg virvle inn i et eventyr av et slikt format, å ta i bruk hele følelsesregisteret når handlingen bykser fremover og Joona og Saga nærmer seg stupet. Dette er underholdning og krim av aller beste merke.

 

 Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Arrangementer

Velkommen til

Krimfest!

27.11 KL 19:00 til KL 21:00
Cappelen Damm

Flere bøker av Lars Kepler:

Om forfatter Lars Kepler

Lars Kepler er et pseudonym for Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril. De har utgitt sju bestselgende thrillere med Joona Linna i hovedrollen. Den frittstående thrilleren, Playground, ble utgitt i 2015.

Til toppen

Intervju

Skriver så tårene renner

– Vi inspirerer hverandre og utfordrer hverandre. Derfor blir det mer enn de åtte planlagte romanene om Joona Linna og Saga Bauer.

Lars Kepler er ekteparet Alexander og Alexandra Ahndoril. Når de nå kommer med krim nummer sju, har de igjen den samme ambisiøse målsettingen: De vil skrive den beste og mest spennende boken i verden. Sveriges mestselgende forfatterduo er ikke kjent for å holde igjen når de skriver, og i Lazarus undersøker de hvordan mennesket reagerer i møte med den ultimate ondskapen.

 

Et etterlengtet dypdykk

– Lazarus er et etterlengtet dypdykk i psyken til Saga og Joona. Når vi tror vi har kontroll og livet er i vater, kan vi plutselig rammes av en ulykke eller brå død. Eller en ondskap som er helt umulig å forstå. Hvordan agerer vi i møtet med slike situasjoner? Joona viser nye sider når han gjemmer seg. Til han skjønner at det ikke går, at han må se ondskapen i hvitøyet og kjempe mot den. Saga har en annen måte å møte onde gjerninger på. Hun tror at hun forstår hva hun utsettes for, men er i virkeligheten helt sjanseløs, sier Kepler unisont.

Saga og Joonas innerste

– Det var på tide å komme nærmere Saga og Joona og deres indre. Det dreier seg om balanse, en følelse du som forfatter bare kjenner, det er ikke planlagt. Å bli litt bedre kjent med Saga var godt og stimulerende, og med denne boken har vi også slått fast at Joona er en empatisk fyr bak den barske – og kloke – masken han kler seg i når oppdrag skal løses.

Ekstra lang og krevende

Kepler lar seg påvirke. I selve skriveprosessen kan det skrives så tårene renner, og det er først når de leser korrektur at det går opp for dem hva de har vært med på. – Vi har kontroll over hele verden når vi sitter og skriver og bestemmer akkurat hva som skal skje. Når det er tid for korrektur, er det ikke mye igjen av den eplekjekke tonen, sier Alexandra. Hun legger til at hun blir stadig mer mørkredd for hver bok de skriver. –Når hjernen pønsker ut ondskap hele dagen, er det ikke bare å kople av når det er over. Og prosessen denne gang har vært både lang og krevende. Særlig Joona krevde mye oppmerksomhet på grunn av den umulige situasjonen han havner i.

Skaper nærhet

– Målet er å skape nærhet til leseren. En følelse av å være midt i historien. Da må det være autentisk, og det krever mye research. Det må være logisk, noe som krever at intrigen er solid og gjennomtenkt. Og det må være lett å henge med selv om sammenhengen ikke er til å forstå til å begynne med. Så må også språket være tilpasset den sjangeren vi er en del av. Beskrivelsene er eksakte, og lokker leserne inn i et univers, der de skal kjenne det fysiske trykket karakterene utsettes for. Vi går all inn når vi skriver, og det er helt klart en fordel å være to.

Kepler er en forutsetning

– Selv om vi allerede er i gang med bok nummer åtte, dreier mye seg nå om lanseringen av Lazarus. Vi liker å møte leserne våre, vi liker å formidle kjærligheten vår til krimsjangeren. Vi elsker den, og er oppriktig glad i Joona og Saga. Forfatternavnet vårt skal bestå. Lars Kepler er en forutsetning, et rom vi har skapt bare for disse bøkene, sier duoen. Å skrive under egne navn er helt utenkelig. Selv om pseudonymet Lars Kepler raskt ble avslørt, fortsetter den fabelaktige litterære ferden under samme suksessrike varemerke.

 

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Utdrag

Valeria har blitt så varm at hun må opp av karet. Hun reiser seg og lar vannet renne av kroppen, forsøker å se døra via speilet, men det er dekket av dugg.
Forsiktig går hun ut av karet og ned på det glatte gulvet, tar et badehåndkle og tørker seg.
Hun skyver opp baderomsdøra, venter et lite øyeblikk før hun går ut i gangen.
Skyggene over tapetene står helt ubevegelige.
Det er helt stille.
Hun er ikke engstelig av seg, men fengselsoppholdet har gjort henne vaktsom i enkelte situasjoner.
Hun går med dampende kropp gjennom den smale gangen og inn i soverommet. Det er ikke helt mørkt ennå, striper av gjennomlyste skyer henger fortsatt igjen på himmelen.
Hun tar et par rene truser fra kommoden og trekker dem på seg, åpner garderobeskapet, tar ut den gule kjolen sin og legger den på sengen.
Noe skramler i etasjen under.
Hun puster ikke, blir bare stående helt stille og lytte.
Hva kan det ha vært?
Joona skal komme på besøk om en times tid, og hun har forberedt en krydret lammegryte med koriander. Valeria tar et skritt mot vinduet og begynner å trekke ned rullgardinen da hun ser at det står et menneske ved siden av drivhuset. Hun rygger tilbake og mister taket i snora så rullgardinen fyker opp og snurrer rundt så det slamrer.
Raskt slukker hun sengelampa og nærmer seg vinduet igjen.
Det er ingen der ute.
Hun er nesten sikker på at hun så en mann stå helt stille ved det mørke skogbrynet.
Han var tynn, så ut som et skjelett, og kikket opp mot henne.
Duggen glinser i glassrutene på drivhuset. Det er ingen der. Hun kan ikke tillate seg å være mørkeredd, det går bare ikke.
Valeria sier til seg selv at hvis hun så riktig, så var det bare en kunde eller en leverandør som forsvant da han så henne naken i vinduet.
Det skjer stadig vekk at hun får besøk etter stengetid.
Hun strekker seg etter mobilen, men ser at den er utladet.
Kjapt slenger hun på seg den lange, røde morgenkåpen sin og begynner å gå mot trappa. Etter bare noen steg, kjenner hun at det trekker kaldt rundt anklene. Hun fortsetter ned og ser at ytterdøra står på vidt gap.
– Hallo? roper hun halvhøyt.
Gamle høstløv ligger på dørmatta i entréen, de har blåst helt inn på plankegulvet. Valeria stikker de bare føttene sine i gummistøvlene, tar den store lommelykta fra hattehylla og går ut.
Hun følger stien ned mot drivhusene, kjenner på dørene og lyser inn mellom rekkene av planter.
De mørke bladene blir lysegrønne i lysstrålen. Skyggene og refleksene glir over glassveggene.
Valeria fortsetter rundt det borterste drivhuset. Skogbrynet er mørkt. Det kalde gresset prasler under støvlene.
– Er det noe jeg kan hjelpe til med? sier hun med høy stemme og lyser mot trærne.

Til toppen

Bøker i serien